Aldri så galt at det ikke er godt for noe? (RR IM 70.3 Barcelona)

23 mai Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Det er ikke moro å stille til start vel vitende om at man skal bryte. Men når situasjonen først var slik, så var det en god anledning til å jobbe med arbeidsoppgaver, fokus og delmål.

Planen var å gjøre en god svømmeetappe og deretter avslutte syklingen på Colldesacreu, ca 18km inn i løypa. Fokuset i vannet skulle være på god svømmeteknikk, navigering og manøvrering i felt. Ikke la meg stresse og ikke la tankene fare. Svømme her og nå, med høye albuer og sterk rytme. Det klarte jeg!

Jeg satte sykkelen fra meg dagen i forveien, vel vitende om at den ikke skulle få kjøre 90 km. Synd, men smart beslutning å ta. Årets hovedmål kommer senere i sesongen!

Jeg satte sykkelen fra meg dagen i forveien, vel vitende om at den ikke skulle få kjøre 90 km. Synd, men smart beslutning å ta. Årets hovedmål kommer senere i sesongen!

Rolling start. Kristian skrøt veldig av sin rolling start opplevelse i Kalmar i fjor, så jeg var ved godt mot der vi stilte oss opp i båser for forventet svømmetid. Men i Kalmar var det vannstart med et begrenset antall utøvere i vannet av gangen. Her var det strandstart med hundrevis i hver bås. Vi måtte bare håpe at folk var ærlige om sine svømmekapasiteter.

Nytt teamtøy, nye våtdrakter og ikke minst sesongstart. Vi gledet oss til å sparke i gang 2015!

Nytt teamtøy, nye våtdrakter og ikke minst sesongstart. Vi gledet oss til å sparke i gang 2015!

Jon og jeg stilte oss i feltet for sub 30 min. Det var vi ikke alene om. Jeg talte kun tre rosa hetter, men veldig mange gule. Vi var omsluttet av testosteron og det vi fryktet var svømmere langt tregere enn oss, men med sterk selvtillit. Jeg forberedte meg på en tøff start. Bestemte meg for å ta det rolig uti, siden jeg uansett ikke kunne løpe ned til vannet. Pro-herrer startet 07, damene to min etter.

Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Da starten vår endelig gikk 0705 var det som et vårslipp av kuer. Kaos og kaving. Som vi trodde ble det løpt svært raskt ut, bare for at feltet stoppet nesten helt opp noen meter senere. Makan!

En oppfordring til alle lesere; skal du delta i en rolling start, vær vennlig og still deg der du bør. Er du ikke bedre enn 32 min, da stiller du deg ikke fremst i sub30!

Jeg kom meg overraskende nok bra gjennom kaoset. Var oppe og kikket på nesten hvert tak de første 200 meterne for å navigere unna de verste sinkene. Det var litt av et basketak og det ble raskt tydelig at mannfolk ikke liker å se en rosa badehette suse forbi. Ble noen ekstra beinspark her og der for å slippe unna!

Jeg hadde håpet at det ville roe seg etter første bøye, men når jeg kom dit var det med x antall andre gode svømmere. Det var bare å fortsette navigeringen og sjekke ruta hvert femte tak. Mange var på villspor og jeg kunne ikke stole på et eneste par bein. Kjørte mitt eget løp og tjente på det. Egentlig synes jeg ikke det gikk spesielt fort. Men valgte å ikke la de tankene stjele energi. Ett tak av gangen, hold fokus!

Ved runding halvveis hadde jeg tatt igjen flere oransje hetter (pro damer). Det kunne ikke gå så veldig sakte likevel. Hold trykket! Noen hundre meter senere var det attpåtil noen røde hetter å se (pro menn). I tillegg hadde jeg følge av en rosa hette hele veien. Vi så ut til å velge samme spor. Brukte hodet i motlyset, istedenfor å følge hordene blindt. Siden bøyene var nærmest umulige å se mot sola, ble det navigering på den isteden (sola altså). Det funket!

Vending siste bøye og 300 m inn til land gjensto. Det var ganske langt i motstrøm og bølger. Lå nå side om side med den rosa hetta og prøvde å riste henne av meg. Uten hell. Fikk en ufrivillig bodysurf inn på stranden og vips var hun løpt av gårde mot T1. Jeg gikk (som planlagt) og fikk en high five fra speaker (samme som i Haugesund).

Det er ikke moro å være blant de første opp av vannet for så å bli forbiløpt og forbikjørt. Men siden det var planen lot jeg det bare være. Nøt stemningen og det faktum at jeg tilsynelatende hadde gjort jobben på svøm. Klokka sa 28 min (ikke raskt!) men plasseringen var god. Alt er relativt og tiden kommer mye an på kaos, bølger, lengde og strøm. Det gjelder å ikke la seg henge opp i etappen som er gjort, men heller fokusere fremover.

Noe som er skikkelig vanskelig er å holde igjen på innsats når man først er i konkurransemodus. Spesielt når jeg var blant de første opp av vannet. Hele meg ville bare kjøre på sykkel. Kneet kjentes jo bra ut, eller hva? Det er vel bare å gunne på?

Igjen var jeg glad for at planen var satt. Avtalen med Jon, fysio og trener var at jeg måtte være smart og gi meg. Jovisst var formen bra. Beina var lette og kneet ganske i orden. Men nesten holder ikke. Jeg kjente godt motstand i kneet da stigningene kom. Likevel ville jeg fortsette. Bare litt til, det går vel bra?

Er det en ting som er kjipere enn å vite at man skal bryte, så er det å se lagkamerater bryte som absolutt ikke har tenkt til det. 300 meter før avtalt vendepunkt ser jeg Jon komme nedover med stor bandasje på hånden! «Tror jeg har brukket tommelen, går det bra med deg?».

Jeg svarer i forfjamselen at joda, jeg har det fint! Var nesten så jeg kjørte forbi toppen bare for å se til at en av oss i det minste fullførte. Men vrengte av veien i siste liten. Tok av chipen og fikk gitt den til en dommer. Så gjaldt det bare å ta den tunge veien tilbake til start. For selv om det var nedoverbakke var det en indre eviglang motbakke, i strid mot alle mine følelser og konkurranselyst.

dnf

Denne vendereisen hadde jeg gruet meg til. Å sykle motsatt vei av alle andre. Det var faktisk ganske tøft, å se alle som var på vei mot den gode opplevelsen som en konkurranse normalt er. De som skulle kjempe om å nå målene sine og få jobbe hardt i noen timer til. Men – jeg hadde en plan, og den skulle følges. Valgte å smile til alle og heie på dem. Unngikk såvidt kræsj med et par dommere på motorsykler, det var tydelig at de ikke hadde tenkt på at det kunne komme noen nedover! Grøss og gru om det hadde vært en ambulanse i utrykning som skulle «feil vei». Jeg kunne i det minste styre unna.

Noen kilometer nedi bakken tar jeg igjen Jon. Han har det vondt. Og den karen lar seg sjelden affisere av smerte, så jeg skjønner at det er verre enn han vil gi uttrykk for. Han møtte veggen 4 meter inn i svømmingen og en brukket tommel ble resultatet. Vi er meg en sprek gjeng! Litt galgenhumor må til på en slik dag. Det var jammen godt at vi hadde hverandre der vi noe slukøret rullet av gårde. Det gjorde alt mye lettere. Og flere skulle vi bli.

Litt lenger nedi bakken finner vi en spanjol som trenger vår hjelp. Et røket kjede har satt en effektiv stopper for hans videre deltagelse. Og for hans vendereis til T2. Det tok litt overtaling til, men han lot til slutt Jon hjelpe ham i oppoverbakker og flater (bilde kan du se her). Hvordan Jon klarte det er for meg ubegripelig. Med brukket tommel og vond hånd på sykkelen, og den andre på korsryggen til Eloy. (Eloy har skrevet om opplevelsen på bloggen sin, Trilosofia. Jeg brukte Google Chrome som automatisk oversatte det meste.) Jeg skulle gjerne hjulpet til, men med mine balansekunster så hadde det nok blitt mer katastrofe enn noe annet.

Uansett, vi var en fin trio som nærmet oss Calella.

Jon fikk en stor klem av spanjolen som trist dro av sted for å møte sin ventende familie. Vi ruslet mot T2 for å hente utstyret vårt. Jon smatt rett inn på medic-teltet og fikk hjelp der. Et lite håp om at det ikke var brudd likevel, men røntgenbildene på legevakten i Oslo dagen etter levnet ingen tvil. Tre ukers svømmeforbud. Jaja, ikke noe å gjøre med. Neste gang stiller vi oss fremst i rekken, løper så fort vi kan og sprinter til første bøye er rundet!

Om ikke annet fikk vi tilbrakt resten av nasjonaldagen på stranden, mens vi heiet de andre til mål og med stor beundring så Jan Frodeno løpe inn til seier i herreklassen.

Vi er verken langsinte eller sure. Det hjelper ikke å klage over det som er gjort. Sola skinte, det var 17.mai og smilene kom etter hvert frem.

Vi er verken langsinte eller sure. Det hjelper ikke å klage over det som er gjort. Sola skinte, det var 17.mai og smilene kom etter hvert frem.

Alt i alt var det en dag med blandede følelser, nye bekjentskaper og motivasjon for videre satsing. Det er givende å heie på andre utøvere, da kjenner jeg bare lyst til å delta mer selv. Stor gratulasjon til Stian på teamet som fullførte med glans! Håper å se flere slike Finisher-bilder av lagkamerater i sesongen som er i gang.

Og den stakkars spanjolen vi hjalp? Han bodde et kvarter unna hotellet vårt i Barcelona der Kristian og jeg tok oss noen dager ferie etter konkurransen. Dermed fikk vi en treningskamerat og fremtidig guide til senere turer i området :-)

Kristian, Eloy og jeg fikk noen gode økter i treningssenteret som lå et kvartal unna hotellet. Topp stemning!

Kristian, Eloy og jeg fikk noen gode økter i treningssenteret som lå et kvartal unna hotellet. Topp stemning!

Ironman 70.3 Turkey 

22 mai IMG_3605-0

Da jeg satt på flyet hjem fra Barcelona i går fikk jeg en mystisk melding på telefonen. «Gratulerer med Tyrkia» sto det. Jeg ble med ett nysgjerrig. Hadde jeg vunnet?!

På expoen i Calella hadde jeg nemlig levert inn navnet mitt i et lotteri for å få en gratis plass til Ironman 70.3 Tyrkia i oktober. Siden jeg ikke skulle fullføre i Spania, var det en god måte å prøve lykken for en sen avslutning på sesongen i stedet. Og jammen – her hadde de plukket ut min lapp av alle som lå i bollen!



Humøret steg betraktelig der jeg satt på flyet hjem fra Barcelona og det som for min del hadde vært en litt bedrøvelig 17.mai helg – til tross for god svømming og avslapning generelt. Det er bare ikke slik jeg liker å gjøre mine konkurranser. Jeg liker å starte med full maskin, kjøre på videre og nå mållinjen vel vitende om at jeg har gitt alt. Vel, jeg får en ny mulighet i oktober! 



Halvdistansen i Tyrkia blir en god anledning til å se hva dette landet har å by på av triatlonfasiliteter. Gloria Sports Arena ser fantastisk ut, som et splitter nytt og enda større Club La Santa eller Playitas. Jeg vet at mange av dere sikkert har fordommer mot å drive sport i Tyrkia, men jeg har skjønt at det absolutt er verdt et besøk.

Jeg ser frem til å besøke Gloria Sports Arena!

Jeg ser frem til å besøke Gloria Sports Arena!

Helt siden en tyrker tok mot til seg i Haugesund for tre år siden og spurte: «Er du Fullfart Lingsom?» har jeg hatt lyst til å reise dit for å trene og muligens konkurrere. Han (Nuri heter han) fulgte meg på instagram og vi har holdt kontakten siden.

Nuri er en del av triatlonteamet rundt Gloria Sports Arena. Her er han i Haugesund under halvdistansen der for noen år tilbake.

Nuri er en del av triatlonteamet rundt Gloria Sports Arena. Her er han i Haugesund under halvdistansen der for noen år tilbake.

For et par uker siden ble han nesten drept da han ufrivillig møtte en lastebil mens han var ute og syklet (det kan skje i Norge og det kan skje i Tyrkia). Jeg ser frem til å treffe Nuri igjen, i mens kan du følge ham på @aslannuri på Instagram om du vil.

Sjekk ut konkurransen du også. Ingenting er så moro som å konkurrere med venner og kjente! Du finner godt med informasjon på Ironman 70.3 Turkey sine offisielle nettsider.



Saltvann til frokost

16 mai IMG_3512-0

Før et triatlon er det alltid lurt å svømme i løypa på samme tidspunkt som starten går. Da gjør du deg kjent med lysforholdene og ikke minst hvor sola står mens du skal svømme. Derfor sto vi tidlig opp idag for å hoppe i vannet akkurat kl 0705.



Sola hadde ikke helt stått opp, men lyset var brukbart. Mye dønninger gjorde noen av Bøyene utfordrende å se, men det tok ikke lange tiden før vi hadde klart å time navigeringen på toppen av dem. Det var forfriskende godt å være tilbake i open water!



Nye våtdrakter har vi også fått med på tur. Årets modell av 2XU X:3 satt godt og var som fløyel å svømme i. Det er vel første gangen jeg har hoppet i en ny drakt for første gang uten å få så mye som en bitteliten panikkfølelse, ubehagelighet eller tenkt på passform og vann i drakten. S/M passer rett og slett perfekt på min kropp! Nye paneler for høy albue var aldri i veien. Uvant i starten, men det gikk fort og greit fremover, selv om Jon ertet så godt han kunne med hai og barracuda underveis.



Angret stort på at jeg ikke hadde GoPro eller telefon med til havs, for det var et fantastisk lys der ute. Jaja, dere får bare visualisere. Soloppgang, dønninger på stille hav og triatleter i fleng mellom bøyene der ute. Magisk!



Ikke helt som planlagt

15 mai IMG_3476

Jeg sitter på flyet til Barcelona. På søndag går nemlig Ironman 70.3 Barcelona av stabelen. Jeg skulle vært forventningsfull, klar for å konkurrere og sitret av glede over endelig å være tilbake i gamet.

Isteden sitter jeg her vel vitende at jeg ikke kommer til å fullføre søndagens konkurranse. Absolutt ikke moro, men strengt tatt helt nødvendig for å sikre at resten av sesongen går som planlagt.



Nåler, Graston og trykkbølge brukes i kampen mot skade.

Jeg har de siste to ukene slitt med en overbelastning i muskulaturen rundt kneet. Etter hvert også en irritasjon på patellarscenen. Det startet smått på Mallorca i påsken, men ga seg raskt. Da det kom tilbake i uke nummer to på årets andre Mallorca-tur var det grunn til å være vaktsom.

Daglige oppdateringer til både trener og fysioterapeut har vært nødvendig. Men smertebildet har vært vanskelig å følge, det har kommet og gått litt. Inntil for noen dager siden var jeg helt klar på at Barcelona kom til å gå fint. Men da smertene kom tilbake nok en gang ble beslutningen tatt om å rykke helt tilbake til start.

Det finnes nok av eksempler på dem som ikke har tatt hensyn til slike småskader og ødelagt seg ganske godt ved å gjennomføre i henhold til plan likevel. Jeg vil ikke bli endel av den triste statistikken. Derfor har jeg gjort det eneste lure, nemlig å avstå fra trening og konkurranse.



Det vil si stor grad av rehabtrening, liten eller ingen intensitetstrening og generelt mye hvile. 



Foamroll og terrorball brukes flittig, men ikke for mye. Dette er også belastende for muskulaturen!



I starten fikk jeg min dose katastrofetanker. Skulle nok en sesong gå fløyten? Er alt arbeidet jeg har gjort i vinter til ingen nytte?

Det tok ikke lang tid før jeg kom på bedre tanker. For målet i år er slett ikke å prestere godt i varmen på nasjonaldagen. Målet er lengre frem. Og for å komme dit er det et nødvendig valg å droppe denne konkurransen (eller deler av den). Hva er vel vitsen med å ødelegge et overbelastet kne ved å tvinge det gjennom en halv ironman nå? Starte sesongen med en liten, men raskt voksende fartsdump? Det eneste smarte å gjøre er å tenke på målet. På Norseman og Ø till Ø. Da ble valget latterlig enkelt.



Jeg er blitt god på å snu negative hendelser til noe positivt. Dette er bare en liten fartsdump for sesongstarten.



Litt surt er det selvfølgelig. Ganske mye egentlig. For jeg er sterkere, raskere og smidigere enn før.

Men jeg har funnet stor motivasjon i å glede meg over å skulle delta på svømmingen. Og kanskje deler av syklingen (ikke bestemt ennå). Få stille til start og kjenne på konkurransenerver og alt stresset en tidlig Ironman-start medbringer. 

Jeg gleder meg til å heie på Jon og Stian og se Team Smartfish Fuji vise seg frem i konkurranse. Det er også mange andre norske her som fortjener min solide heiing underveis.

Jeg ser også frem til å bli en mester i rehab og prehab. Djevelen ligger i detaljene og jeg har fått en god plan å følge fra min fysio hos Stabækklinikken.

Skade er noe jeg har blitt god på å få, men også god til å jobbe meg gjennom. Jeg vet at det hjelper å fokusere på alt jeg kan gjøre fremfor å henge meg fast i det som ikke går. Jeg kan svømme, sykle lett, trene styrke, fokusere på ting jeg normalt ikke har tid til, bli bedre på stabilitetsøvelser og jobbe mentalt mens ting går seg til.

Jeg er fortsatt tøffere enn toget og gleder meg til å få lokomotivet igang. Selv om avgangen fra perrongen blir noe utsatt!



Jon og jeg er lette å få øye på med lik bagasje og sterke farger. Her på Gardermoen i morges.



Ny sykkelbag i hus 

14 mai IMG_3472-0

Det blir stadig mer reising i familien Fullfart. Etter et par år der vi har brukt sykkelkofferter kjøpt på Finn for en god stund siden, var det endelig på tide å skaffe oss noen nye. For vi ønsker jo å ta godt vare på syklene våre på tur. Spesielt når jeg er så heldig å få låne noen skikkelige beist av noen fartsvidundere.



Lar ikke denne reise i hva som helst heller!



Vi har likt våre myke sykkelkofferter fra henholdsvis Scicon og Biknd godt, og ville gjerne fortsette med typen. Valget falt på Evoc Travel Bag Pro. Og siden vi begge har bursdag nå i mai var det god timing også. Vi fikk kjøpt to stykker og min snille mamma hentet dem i Horten. Just in time for bursdagsfeiring forrige søndag!



Det gikk raskt å sette seg inn i hvordan de funker og førsteinntrykket er svært godt. Også den fargen da! Nå er begge pakket og klare for avreise til Barcelona i morgen tidlig 👍.



Stilige barnesko fra Salming

4 mai Skoene måtte rett på i det vi kom inn døra hjemme. De var lette å få på, satt godt (selv om de er litt store) og Magnus fikk raskt fart på seg der han sprang rundt innendørs.

Endelig er de her. Salming Speed for kids!

Det er ingen hemmelighet at jeg sponses av Salming. Og nå har endelig signaturmodellen Salming Speed kommet i barnestørrelser. Her hjemme har vi ventet på at minstemann kunne ta på seg samme sko som mamma og pappa. I dag var ventetiden over. Hentelapp lå i postkassen etter hjemkomst fra Mallorca og et par splitter nye Salming Speed Kid ble stolt hentet på Posten av poden selv. Prikk like som pappas!

Supertøff sko som nå finnes fra og med størrelse 32. Leveres med lisser fra størrelse 33.

Supertøff sko som nå finnes fra og med størrelse 32. Leveres med lisser fra størrelse 33. Foto: Salming

Skoene er nærmest en tro kopi av Speed-modellen for voksne. Lav dropp (5mm), ekstremt lette og med god markkontakt. Løpsfølelsen vet jeg ikke noe om (jeg har jo ikke testet den!), men er den lik våre Speed så er det tomler opp herfra. Magnus løp i hvert fall rundt som en virvelvind i stua og var litt skuffet over at han ikke fikk ta dem med ut i regnværet.

Vi har fått den minste størrelsen tilgjengelig, som er str 32. Den leveres med borrelås (det gjør også størrelsen et hakk over). Resten av barne- og juniorskoene leveres med lisser. For vår del er borrelås perfekt. Det er en stolt 5,5-åring som tar skoene av og på selv.

Skoene måtte rett på i det vi kom inn døra hjemme. De var lette å få på, satt godt (selv om de er litt store) og Magnus fikk raskt fart på seg der han sprang rundt innendørs.

Skoene måtte rett på i det vi kom inn døra hjemme. De var lette å få på, satt godt (selv om de er litt store) og Magnus fikk raskt fart på seg der han sprang rundt innendørs.

Ok, så er de litt store ennå. Magnus bruker strengt tatt 30 og 31 i sko. Men han vokser fort! Hvem vet, kanskje de passer perfekt i løpet av sommeren. Vi satser i hvert fall på det!

Er dette sko du kunne vært interessert i? Du finner dem hos Sportshoppen.no der de koster 649 kroner i størrelsene 32 til 36 og 799 kroner for juniormodellen i størrelse 36 til 39 1/3.

Effektiv trening på tredemølle

4 mai IMG_3272-1

Du tror kanskje at tredemølla får stå i fred nå som sola skinner? Da tror du feil. Jeg bruker tredemøllen hele året gjennom, uansett vær. Selv på treningsleir på Mallorca brukte jeg den ofte. Det har jeg gode grunner til.

På Sunwing Alcudia har de fire tredemøller og masse annet utstyr. Jeg velger ofte å løpe inne her. Fordi det er mindre krevende for beina enn betongen utenfor, og fordi det gir meg mulighet til å designe økten akkurat slik jeg vil ha den.

På Sunwing Alcudia har de fire tredemøller og masse annet utstyr. Jeg velger ofte å løpe inne her. Fordi det er mindre krevende for beina enn betongen utenfor, og fordi det gir meg mulighet til å designe økten akkurat slik jeg vil ha den.

Hjemme har jeg valgt tredemøllen T300 fra Sportsmaster. Den ble levert på døra i høst og har vært flittig brukt. Den er et effektivt hjelpemiddel til å få gjort løpeøktene hvis jeg (eller Kristian) ikke har barnevakt. Hvis regnet pøser ned, eller det er fryktelig kaldt sier det seg selv at vi også gjerne løper inne. Men det er ikke bare vær og hverdagsliv som bestemmer at jeg skal løpe på dette endeløse båndet. Jeg gjør det også av egen fri vilje når sola steker og barnevakt er lett tilgjengelig (med vinduet på vidt gap så sola kan jobbe med brunfargen underveis).

Hvorfor? Rett og slett fordi det er effektivt, målbart og veldig kontrollert. Dessuten er mølla mer skånsom mot beina enn asfaltjungelen jeg har rett utenfor døra.

Jeg slipper å bekymre meg for regn og glatte veier. Med egen mølle kan jeg bare hoppe på og komme i gang.

Jeg slipper å bekymre meg for regn og glatte veier. Med egen mølle kan jeg bare hoppe på og komme i gang.

Fordelene med tredemølle er mange. Noen av dem har jeg listet opp under:

1. Lett å styre intensiteten – tredemøllen er perfekt til intervalltrening eller når du skal kjøre gode tempoøkter i en gitt fart.

2. Like forhold – det er alltid samme vær innendørs! Jeg løper i shorts og sports-bh året rundt. En god vifte kan imidlertid være lurt. Husk å lufte godt etter trening.

3. Tidsbesparende – med en tredemølle i hus er dørstokkmila ikke-eksisterende. Du slipper å vurdere værforhold før du skal ut, og du sparer tid på å ikke måtte kjøre til et egnet sted for å løpe det du hadde tenkt til akkurat denne økta. Det er bare å hoppe på og starte! Med små barn i hus er det en glimrende måte å få trent på uten at barnevaktbudsjettet sprenges.

En annen fordel er jo at vi kan trene samtidig innendørs. En av oss tar mølla, den andre rulla. Så er det bare å trene i vei mens favorittserien går på TV.

En annen fordel er jo at vi kan trene samtidig innendørs. En av oss tar mølla, den andre rulla. Så er det bare å trene i vei mens favorittserien går på TV.

4. Variert trening – dette trodde du kanskje ikke, men løping på tredemølle kan være veldig variert. Faktisk mer enn ute, siden de fleste har en tendens til å løpe den samme ruten i den samme farten. Med en tredemølle kan du enkelt variere både stigning og fart der og da. Husk å bruke disse funksjonene!

5. Skadeforebyggende og til opptrening etter skade – ja, faktisk! For med en tredemølle er det enkelt å hoppe av hvis du kjenner en murrende skade som kommer lirkende. Jeg har brukt mølle aktivt i min opptrening etter skade, siden jeg på den kan løpe akkurat så mye som beinet tåler, uten å tenke på at dersom noe skjer, hvordan skal jeg da komme meg hjem?

6. Teknikkfokus – det jevne og forutsigbare underlaget er en stor fordel når du skal trene løpeteknikk. Bruk litt tid på hver økt til å fokusere på god teknikk. Jobb med steglengde, fraspark, holdning og fremføring.

Det er ikke bare jeg som er fan av tredemølla. Norgesrekordholder på 400 m Quincy Douglas har brukt mølla mye og anbefaler flere av sine elever å bruke den. Det samme gjør Bo Breigan, tidligere topputøver på 800 meter. Nå er de begge tilknyttet Wang Toppidrett som trenere.

– Du får ikke samme kontakten med elementene på mølla, men du kan løpe mye mengde på den siden den tar unna mer (demper mer) enn hva asfalt og baneløping gjør, sier de.

Mølla er et supert valg for harde intervaller. Full kontroll på fart, stigning og intensitet.

Mølla er et supert valg for harde intervaller. Full kontroll på fart, stigning og intensitet.

Selv bruker jeg tredemølla til både rolige turer, lengre tempoøkter og effektive intervalldrag. På 45 minutter til en time har jeg gjort en svært effektiv økt som er veldig tidsbesparende for meg, siden jeg ikke alltid har anledning til å løpe på steder der underlaget er bedre egnet for mine bein (skog/terreng/grus).

NB! Husk at du bør stille inn mølla med en viss stigning. 1-1,5 % er passende for å simulere løping på fast underlag utendørs (hvor det gjerne er vind og litt opp og ned terrengmessig). Da blir løpeteknikken bedre og du får jobbet med steget og frasparket.

Kari på tredemølle Alcudia

Årets beste transition bag?

28 apr IMG_2930
I snart et halvt år har jeg gått, løpt, syklet, kjørt og flydd rundt omkring med denne hendige transition bagen fra Rudy Project. Den gir fast husly til alt mitt treningstøy. Med sine 46 liter er det plass til meste. Tre økter om dagen er ikke noe problem, her går både svømmetøy, løpetøy og sykkeltøy rett inn. Inkludert sko. Om ikke det var nok får jeg plass til våtdrakt også, det heter ikke transition bag for ingenting. Den skal romme alt du trenger til dine triathlonkonkurranser!
Jeg har hatt sekken med på alle mine treningsleire i vinter. Den passer perfekt til håndbagasje.

Jeg har hatt sekken med på alle mine treningsleire i vinter. Den passer perfekt til håndbagasje.

Det er ikke bare jeg som er fornøyd med denne multifunksjonelle sekken. Det var ikke uten grunn at den ble trukket frem som vinner av transition-bag kategorien som «Best Buy» av Triathlete Competitor tidligere i år. Og det til tross for at sekken er ganske dyr (veiledende 2199 kroner her i Norge). Her har nemlig produsenten tenkt på det meste.
Smarte rom, lommer med glidelås, eget våtrom og plass til hjelm er noe av det som trekker denne sekken opp for min del. Pluss at den sitter utrolig godt på ryggen!

Smarte rom, lommer med glidelås, eget våtrom og plass til hjelm er noe av det som trekker denne sekken opp for min del. Pluss at den sitter utrolig godt på ryggen! Foto: E-rudy.com

Noe av det jeg setter mest pris på (i tillegg til all plassen) er at den sitter godt på ryggen. Dessuten er den lett å transportere med rundt. I konkurranse sykler vi jo gjerne mellom skiftesoner og hotell etc, og med denne trenger du ikke bekymre deg for om alt får plass. Den har en ekstra bærestropp så du kan ta den med som en vanlig bag, men jeg har den alltid på ryggen. Den kan jo bli litt tung (sa jeg at den har plass til ALT?), men ikke noe en sterk rygg ikke tåler.

Sekken har også vært min faste følgesvenn som håndbagasje på alle flyturene mine. Det eneste problemet er at den har så mange rom og lommer at det tok noen turer før jeg husket å sjekke dem alle før sikkerhetskontrollen. For alt annet er lommene (med glidelås) smarte. De bruker jeg til nøkler, briller, sko, kremer, gels, bars, you name it. Som sagt er det også et stort rom til våtdrakten, solbrillene og et eget rom til hjelm (eller stropper du kan feste den med utenpå sekken).

Det er et stort rom med plass til våtdrakt og annet vått tøy du måtte ha før/etter konkurranse.

Det er et stort rom med plass til våtdrakt og annet vått tøy du måtte ha før/etter konkurranse.

For de glemsomme har produsenten trykket en egen pakkeliste for de ulike skiftesonene inni selve sekken, og de karakteristiske posene i blått, hvitt og rødt for hver skiftesone følger også med.

Du finner en hel video av sekken og hvordan den kan pakkes her:

Tøffere enn toget

27 apr

Forrige uke var grensesprengende. Gamle sannheter ble pulverisert. Jeg spiste dem til frokost. Og igjen til lunsj og middag. Jeg er tøffere, sterkere og tåler mer enn jeg trodde var mulig. Grenser er til for å brytes. Magien skjer utenfor komfortsonen.



Jeg er sterkere enn jeg trodde!

Da jeg så hva Mads hadde planlagt for meg denne første uka på leir, trodde jeg ærlig talt han hadde tenkt å ta livet av meg. Faktisk måtte jeg spørre han ved et par anledninger om han hadde skrevet feil. Øktene var så lange og harde. Mye tøffere enn hva jeg tidligere har vært i nærheten av. Men nei, her var ingen skriveleifer.

Den gamle Kari hadde kanskje gitt opp bare ved synet av øktene. Så uoverkommelige virket de. Men den nye meg har lært at det gjelder å dele opp det umulige i passelige porsjoner. Jeg gaper over en del av gangen og spiser meg gjennom. Det har jeg gjort på trening i hele vinter, så hvorfor stoppe nå? Dette blir bare et litt større måltid :-)



180 kortintervaller i bakke sa du? Bring it on!

Så istedenfor å gi opp før start gikk jeg til verket med stor iver og pågangsmot. En utrolig digg følelse! Jeg var ikke redd for disse øktene, men hadde en iboende trygghet på at jeg kom til å klare det. En særdeles energigivende tanke i seg selv.



Tomas hos Bertrand har hjulpet meg med mental styrketrening i vinter. vi har fortsatt et stykke igjen, men treningen har allerede gitt resultater.



Overraskende nok har det knapt kommet en negativ tanke underveis i øktene heller. Hele veien har jeg snakket positivt til meg selv. De mørke tankene som forteller meg at jeg ikke kan gjøre ting er så godt som borte. Jeg sier så godt som, for de kommer i blant. Men da vet jeg å skyve dem unna. Erstatte dem med positive fortegn. Det gir meg styrke.



30x2km terskel? Alene? Null stress. Vondt ja, men umulig? Slettes ikke!

Nå har jeg skapt nye referanser for hva jeg tror er mulig å få til. Jeg har gjennomført en 35t-uke for første gang. Flere av øktene var monsterøkter jeg tidligere trodde var umulige å gjennomføre. Jeg har syklet lenger enn noengang før og kroppen er overraskende pigg (selv om hviledagen  i dag skal nytes med stolthet). Ømme legger, men ellers i god stand.



Nok og riktig påfyll underveis har vært avgjørende for å tåle treningsmengdene.

Men jeg har ikke bare trent mer enn før. Jeg har også hatt familien med på leir. Og jeg har vært en skikkelig god mamma underveis. Tilstede. Det som tidligere har tappet meg for krefter har denne gangen foret meg med ny energi. Jeg har skiftet fokus rett og slett! 



Dette smilet har gitt meg uvurderlig påfyll av energi mellom slagene.

Det har blitt mang en kosestund med Magnus der vi har lest oss gjennom pingledagbøker og krigertanker. Jeg føler meg utrolig privilegert og heldig. Det er bare å glede seg til fortsettelsen!



Fyll på for å prestere bedre

22 apr

De siste sesongene har jeg virkelig ikke likt å sykle langt. To timer har vært mer enn nok, og alt over tre timer en liten bragd i seg selv. Nå synes jeg fire timer er på grensa til kort, og gleder meg til både fem- og sekstimersturer på sykkelsetet. Hva har skjedd?



Egentlig er det ganske enkelt. Jeg har rett og slett begynt å spise underveis. Ikke nok med at jeg spiser mye mer enn før generelt, nå skal jeg også spise godt og ofte mens jeg trener!

Tidligere trodde jeg at det var nok å ha en flaske vann og en flaske sportsdrikk på langtur (altså over tre timer). På alt under dette tok jeg bare vann. Ikke rart at jeg hatet å sykle! Jeg var jo tom før første timen var omme. I hvert fall nesten.

Nå er det helt andre boller. Selvfølgelig kommer det litt an på hva slags økt jeg skal ut på. Men nesten uten unntak tar jeg nå med både vann, sportsdrikk, flere energibarer og «nødproviant» som sykkelgodterier med koffein. Hvorfor?



Kroppen har et glykogenlager den henter energi fra. Men det tar ikke lang tid før dette er brukt opp. Før ble jeg alltid skrubbsulten etter en time, men forsøkte å glemme det.

Nå spiser jeg min første bar etter en time. Og gjentar det hele veien, hver time, til økta er over. I tillegg til at jeg fyller på med både sportsdrikk og vann. Målet er å få i meg minst 60 gram karbohydrat i timen, og gjerne litt protein også, så sultfølelsen ikke blir plagsom. Er øktene skikkelig lange (4t eller mer) blir det bar eller gel med koffein og mer sportsdrikk mot slutten.

Resultatet? Jeg synes ikke lenger at det er en mental prøvelse å sykle langt. Faktisk opplever jeg heller å ha mer energi siste timen enn den første! Cruiser hjemover med glede og overskudd.

Ta idag for eksempel. Fire timer rolig tur. Før ville jeg kanskje tatt med en bar til en slik trening, og drukket vann underveis. Nå vet jeg mye bedre. 

Derfor spiste jeg en skikkelig stor frokost kl halv ni. Full bolle med musli og yoghurt, masse frukt, to egg, fire skiver bacon, en croissant, et glass havregrøt og to kopper kaffe, for dere som lurer. La ut på sykkeltur kl 11. Burde faktisk tatt en bar allerede da, men ventet til første timen var gått, da jeg faktisk var mett fortsatt.



Første matbit ble et rundstykke med smør, ost og skinke. Nytt rundstykke en time etter det. Stopp på kafé etter 2,5t med påfyll av espresso og en liten kakaomelk. Fylte de to tomme flaskene med Aquarius. Ny bar en time etter dette og så var det kun sportsdrikk siste timen hjemover.

Kom tilbake til hotellet full av energi og kunne gjerne løpt både langt og hardt. Men siden det ikke sto på programmet ble det heller en stor bolle musli med yoghurt, en sjokolade og en Smartfish. For det er visst ikke sånn at jeg kan droppe påfyll selv om jeg var flink til å spise underveis. Kroppen skal jo helst restitueres så raskt som overhodet mulig. Hvis ikke orker den ikke fem harde timer på sykkel og tøffe løpeintervaller i morgen!

Prestasjonskosthold kaller Mats det. Superenkel forskning viser at det funker, prøv det selv da vel!



Kan Jag Kan Du

"Du är din framtid, idag"

triathlonmorsan

Att vara mamma och triathlet är det bästa jag vet!

franktindvik.com

MIN JAKT PÅ RASKERE RUNDETIDER

LoneSwimmer

who dares swims

RunIngvill

You can run but I'll run faster...

Adriel BACON Young

Bondi Beach Lifeguard and Aspiring Athlete

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 020 andre følgere

%d bloggers like this: