Kul overgangsøkt under Holmestrand Maraton

12 apr

I går var det min tur til å teste hvordan det er å sykle fra Oslo til Holmestrand, for deretter å løpe halvmaratonet under Holmestrand Maraton. Det var akkurat passe krevende og en super overgangsøkt som egentlig passer for alle som vil teste kapasitet og grenser. En liten kamp mot klokka (og motvinden) for å rekke starten, men desto mer spesifikk triatlontrening! Faktisk frister det til gjentagelse, om enn ikke i med en gang. Beina var vonde og kroppen tom etter 4,5 time i hektisk aktivitet.

Jeg hadde egentlig trodd at kroppen ville stritte i mot og slå seg litt vrang. Den har hatt en lei tendens til å gjøre nettopp det før konkurranse. Men jeg sov faktisk syv timer i strekk og våknet før klokka ringte. Sekken med løpetøy (som jeg syklet med) og sykkelen var klargjort dagen i forveien. I hvert fall nesten, Kristian var snill og mekket det siste lille på min splitter nye Fuji Transonic 2.5 før avreise. Alt jeg trengte å gjøre var å spise havregrøten min og komme meg av sted. Syklet hjemmefra 0735 og møtte gutta fra teamet (+ noen flere) på Kaffebrenneriet i Sandvika rett før 08.

2,5 time hadde vi beregnet derfra, med innlagte stopp og eventuelle uhell. Men vinden var sterk og midt i mot. Gutta var dravillige, men jeg ønsket å holde meg i wattsone 2-3 og klarte ikke holde deres tempo der de dunket på i bakkene og sprintet på kommuneskilter underveis. Heldigvis roet de farten noe etter hvert, samtidig som de sendte bekymrede blikk mot klokka. Går dette fort nok?

Jeg var ganske sikker på at vi ville nå frem i tide, men innså at 1030-planen ble for ambisiøs i motvinden. Kristian passerte i Smartfish-ekspressen et sted etter Sande og heiet oss videre. Ikke langt igjen nå!



Klokken ble 10.42 før vi trillet rett inn i bua for henting av startnummer. 18 minutter er jo god tid?! Iskald beregning :-)

Så kort tid før start var det heldigvis lite kø på do og jeg fikk skiftet raskt. Vått sykkeltøy ble byttet med tørt løpetøy. Men hva skulle jeg ha på meg? Været var overskyet og temperaturen kun seks grader. Valget falt på kompresjonsshorts, kompresjonssokker, tskjorte, buff i halsen, pannebånd og hansker. Hev i meg en Smartfish og ventet et par minutter på at Kristian skulle overta sykkel og sekk. Sammen med to barer, en flaske sportsdrikk og en flaske vann var det alt jeg spiste mellom frokost og løpestart. Noe i underkant av hva jeg bør ha i meg, ville det holde?

Stressa og sliten begynte jeg å fryse mens jeg ventet på Kristian. Fant ut at det var best å løpe med den florlette jakken Feather, fra Trimtex. Det skulle vise seg å bli et godt valg, for jeg hadde nok halvt frosset ihjel i bare tskjorte! Tenkte at jeg kunne ta den av etter noen runder, men beholdt den godt på hele veien. Det var kaldt i går!

Vel fremme ved start rakk jeg å si hei til gutta på laget, lett gjenkjennelige i sitt teamtøy. Lillesøster som løp sitt første halvmaraton fikk en klem og så gikk starten. Det var da jeg oppdaget at jeg var bak i feltet med 1.55-ballongen. Kanskje like greit, for da slapp jeg å stresse av gårde. Skulle jo løpe kontrollert og ha en fin reise, dette var den beste åpningen jeg kunne fått. Kø første kilometeren og så var det bare å springe i vei.

Selv om været var kaldt og vinden fortsatt blåste bra, var det ingenting å si på stemningen i Holmestrand. Det var heiarop og flagg og blide folk langs løypa. Som Holmestranding ble jeg ekstra glad for at byen viste seg fra en så fin side. Det var egentlig bare å la beina gå og nyte turen.

Som alltid var beina gode etter sykling. Det har aldri vært noe problem for meg. Jeg elsker å løpe etter sykkel. Den rolige starten kom godt med og det var ikke før halvveis i tredje runde (av fire) at jeg måtte jobbe for å holde steg og fart.

Klokka fortalte at jeg løp jevnt og trutt, godt i rute til målet om en kontrollert tur på 1.40. Tok det litt rolig i de tøffere partiene og lot beina flyte i de lettere strekkene. Rakk en slurk sportsdrikke på hver drikkestasjon. Fant en god rytme og koste meg. En etterlengtet følelse! Det er lenge siden jeg har fullført en konkurranse uten å hate syre og lure på hva i all verden jeg gjør dette for.

Begynte å plukke noen rygger mot slutten og kom faktisk i mål godt under målet, på 1.37:44. Rundt samme tid som i fjor, men med et mye bedre løp bak meg.

Vel i mål var jeg både uvel og vaklende. Hvem har vel sagt at et kontrollert løp ikke er vondt? Årets første langtur og årets første harde løpetur merkes. Faktisk løp jeg årets raskeste 5, 10 og 21 km i går. Etter å ha syklet nesten tre timer først!

Sånn sett kunne jeg ikke være annet enn meget fornøyd med resultatet.

At beina gjorde vondt henger kun sammen med at muskulaturen ikke er trent i denne farten og lengden ennå. Jeg har verken gjort intervalltrening eller tempodrag det siste året, så den muskulære tilpasningen er ikke helt på plass. Men det var en innmari god start på sesongen og et klart tegn på at vi er på rett vei i treningsarbeidet. Norseman kommer stadig nærmere og jeg gleder meg!

Smarte regler for trening på ferie

25 mar

Å trene på familieferie er ikke noe problem, det gjelder bare å følge noen enkle regler.

Vi liker aktive ferier. Det er ikke noe problem så lenge vi planlegger godt. Vi får begge trent mye, samtidig som vi får oppleve ting sammen - som en aktiv familie.

Vi liker aktive ferier. Det er ikke noe problem så lenge vi planlegger godt. Vi får begge trent mye, samtidig som vi får oppleve ting sammen – som en aktiv familie. Her fra Kypros i 2013.

Tren om morgenen. Det går fint an å trene to-tre timer før kl 10 om det trengs. Da er du ferdig trent og klar både mentalt og fysisk (etter frokost nummer to) til å være sammen med familien.

Hold avtaler. Er planen å sykle i tre timer, så hold deg til tre timer. Familien må kunne stole på at du er tilbake og ferdige med treningen til avtalt tid, slik at dere får gjort andre ting sammen. Blir du for sen, gi beskjed før du er for sen. Forsinkelser over et kvarter godtas ikke, med unntak av tekniske eller fysiske uhell på veien. Gi da beskjed.

Tren rundt eller etter barnas leggetid. Det går fint an å trene noen timer fra 18-20 mens den ene legger barn. Vi har kanskje spist middag tidlig, eller så lager vi et noe senere måltid for oss voksne når treningen er ferdig. Eller så blir det rester på den som trener sent. Ingen sure miner her, vi er uansett glade for å få trene.

Vær fleksibel. Planlegg dagene på ferie. Gi beskjed om hva som ønskes gjennomført av trening, og planlegg det inn. Det løser seg alltid.

Ja takk til en aktiv ferie. Gjerne for liten og stor!

Ja takk til en aktiv ferie. Gjerne for liten og stor!

Full rulle på årets siste Nissemann

24 mar

En solskinnsdag i Bergen og et halvt hundre triatleter dunker i vei innendørs? Jepp, det er Nissemann.

Sola skinte fra blå himmel og jeg så ikke snurten av verken nisser eller troll da sesongens siste Nissemann gikk av stabelen i Bergen på lørdag. Rundt 50 blide triatleter hadde riktignok funnet veien til studentsenteret for å tilbringe store deler av formiddagen innendørs i finværet. Her hadde de nemlig anledning til å svømme 75 minutter, sykle tøffe intervaller i over to timer og avslutte dagen med en 12 kilometers løpetur. For moro skyld!

Lite å si på humøret til morgenkvikke BTC-jenter! Svømming er jo gøy :-)

Nissemann arrangeres en gang i måneden mellom november og mars av Bergen Triathlon Club. Arrangementet har holdt det gående i seks år og er blitt veldig populært. Da jeg pent spurte om å få bli med fikk jeg beskjed om å melde meg på raskt. «Kun 50 plasser er tilgjengelige.» Åja, men da har jeg god tid, tenkte jeg.

Men disse vestlendingene er glade i trening har jeg skjønt, det var nok bare solas svipptur som gjorde at spinningsalen ikke var fullbooket denne lørdagen.

Gjør hva du vil, så hardt som du vil.

Det er altså mottoet for dagen. For selv om det var oppsatt plan for både svømming, sykkel og løp står man helt fritt til å kjøre sitt eget opplegg i løpet av Nissemann. Poenget er å samles. Bli inspirert og motivert av de andre. Som jentene sa i garderoben etterpå: Vi hadde aldri lagt ut på tre økter og nesten fem timer på egenhånd. Det er samholdet og inspirasjonen som frister.

Klar beskjed til de oppmøtte. De kunne dog svømt dobbelt så langt om de bare hadde lært seg hvordan man gjennomfører effektiv svømmetrening :-)

Bassenget kokte da jeg ankom i 9-tiden lørdag morgen. Det blir sånn med 10 personer i hver bane. Felles program samt noen kjøreregler for bassenget var skrevet opp på tavlen. Som de fleste andre triatleter i basseng har også BTC mye å hente på å korte ned pause på svømmetrening. Jeg fikk imidlertid lite gehør for mine råd om å ta maks 20 sekunder pause på hovedserien 8x200m. Jaja, kan vel ikke redde alle ;-) Selv rakk jeg 2000 meter på 31 minutter, 10×200 rolig med start on 3.05.

Praten gikk ivrig i garderoben mens vi kjapt skiftet til sykkeltøy. 20 minutter senere satt vi på hver vår spinningsykkel. De fleste hadde både matposer og x antall drikkeflasker med seg. Varmt og svett skulle det bli!

Sykkelsjefen selv var Stephen Williams. Han loset oss gjennom en lang og hard intervalløkt. En slags pyramide på 4-8-12-16-20-12-8-8 min sto på planen. Mer rekker du rett og slett ikke i løpet av 135 minutter!

Stemningen var veldig god og det gikk overraskende fort der inne. Svetten silte og når vinneren av den høyst uformelle konkurransen «Man River» skulle kåres var det faktisk jeg som stakk av med seieren. Aldri før hadde en dame vunnet prisen for den som laget størst vanndam under seg!

En smule dehydrert og sliten var jeg klar for løping. Sola hadde ikke gått sin vei, men tok blidt i mot oss der vi tumlet ut en etter en for oppstilling i solveggen. Rolig tempo og en ganske flat løype ble jeg lovet. Bergenserne har nok en litt annen oppfatning enn meg om begge deler.

Fant meg etter hvert en fin gruppe å løpe med. Passerte is-spisende solslikkere ved AdO Arena og nøt de varme strålene selv. Brettet opp ermene og koste meg de seks km innover (og oppover!) langs Svartediket til Isdalen før retur. En drøy time tok det og en særs sliten men desto blidere jente var klar for dusjen og en matbit.

Kan ikke annet enn å si tusen takk til BTC for at jeg fikk være flue på veggen (om enn en meget aktiv en!). For en glimrende måte å samle klubbens medlemmer gjennom en tung og mørk vintersesong! Absolutt verdt å ta med seg videre til andre klubber. Dette er i hvertfall noe jeg savner. Å få trent sammen med noen på denne måten gir en helt annen opplevelse enn å pushe meter og watt mutters alene. Dessuten passer det for alle!

Og selv om regnet såklart pøste ned på søndagen håper jeg det blir gjensyn med Bergen om ikke så lenge. Det var uansett en fin anledning til å ta Ado Arena i nærmere øyesyn. Jepp, jeg skjønner hvorfor vestlendingene er suverene i triatlon!

Team Smartfish Fuji!

19 mar

Endelig er vi i gang! Team Smartfish Fuji hadde kickoff denne uken, og det er med stor glede jeg kan presentere et nytt lag med mange glade mennesker i særdeles spreke farger.

For en herlig gjeng! Gleder meg stort til å være en del av dette teamet for sesongen 2015. Foto: Henriette Tronrud.

For en herlig gjeng! Gleder meg stort til å være en del av dette teamet for sesongen 2015. Foto: Henriette Tronrud.

Tirsdag var store deler av laget + sponsorer samlet til infomøte i Smartfish sine lokaler i Forskningsparken. Og om ikke draktfargene gir hudtonene våre noen fordeler så kommer vi til å synes godt når vi skal svømme, sykle og løpe oss gjennom sesongen 2015!

Teamet er todelt. Vi har et elitelag bestående av Per Morten Ellingsen (3.plass på Norseman i fjor og allerede kvalifisert til Ironman-VM på Hawaii til høsten), Jon Thorp (vinner av ironmandistansen Rat Race City to Summit 2014) og meg selv. Vi har prestasjonsmål og forpliktelser knyttet til våre deltagelse i teamet.

Med oss har vi i underkant av 30 glade triatleter som på hver sin måte fortjener plass på laget. Her står idrettsglede og samhold i fokus. Vi ønsket å ha med oss kulturbærere og gode forbilder som viser at de nyter sporten vår og det å utøve idrett – uansett nivå.

Jeg gleder meg stort til å være en del av et lag i år. På tvers av klubb skal vi støtte hverandre, heie og glede oss over at vi får lov til å være med og forme sporten slik vi vil ha den. Derfor har vi også innført etiske regler som gjelder for alle på teamet. Du finner reglene på vår Facebook-side, følg oss gjerne!

Vi kommer til å delta på flere konkurranser fremover. Jon og jeg starter med Ironman 70.3 Barcelona allerede 17.mai før vi skal være med på Utö Swimrun 31.mai. Per Morten kjører Ironman 70.3 Italy 14.juni og vi er flere som skal ned til Hove triatlon samme dato. Deretter går det slag i slag med Kon-Tri, Østfold Tri, Ironman 70.3 Haugesund, TriQuart, Norseman og så videre.

Vi håper du vil heie oss frem når du ser oss på trening eller i konkurranse denne våren og sommeren! Foto: Henriette Tronrud.

Vi håper du vil heie oss frem når du ser oss på trening eller i konkurranse denne våren og sommeren! Foto: Henriette Tronrud.

En stor takk til våre sponsorer må også til. Spesielt til Smartfish som har trodd på prosjektet fra starten av. De tok sjansen og hoppet i dette med oss. Birk Sport (Fuji) har stilt opp med sykler til elitelaget og fortjent fått navnet sitt på trøya med gode rabatter til hele teamet. Henning hos Filet Design har laget spenstig teamtøy som er produsert hos Trimtex. Det er så populært at ekstrabestillinger forlengst er lagt inn. Salming Norge forsyner oss med suverent skotøy, 2XU med våtdrakter og kompresjonstøy, Rudy Project sørger for at vi har godt syn og hjelmer av god kvalitet. I tillegg har vi fått gode avtaler med Stabækklinikken, Terskeltrening, Unaas Cycling og Swimshop.

Vær aktive sammen!

16 mar

Aktive barn er glade barn. Det tror jeg på. Akkurat som at aktive voksne er glade voksne.

Vi har godt av å bevege oss, og best av alt er det jo om vi kan gjøre det sammen. Lørdagstur, søndagstur, hverdagstur, kosetur. Det er egentlig ikke så viktig hva vi gjør, hvor vi gjør det eller når. Bare vi er aktive!

Magnus gjør akkurat som meg for tida, det er moro å lære ham ulike øvelser når han selv tar initiativet.

Å være aktive sammen gir oss felles opplevelser og gode minner. Her fra Playitas i forfjor.

Magnus har jo vokst opp med særdeles aktive foreldre. Og han er en meget aktiv og blid gutt. Men det er sjelden vi får tid til å være aktive sammen. Enten er det jeg som trener mens gutta finner på noe, eller far som trener mens Magnus og jeg slapper av på kino (jeg er som regel supersliten og er mer enn fornøyd med å ta femåringen dit).

Noen ganger glimter vi imidlertid til. Heldigvis! Som igår. Da sto det langtur løp på min plan, og siden sola skinte spurte jeg om ikke gutta ville henge med på tur? Magnus har jo blitt så stor nå at han fint kan sykle ved siden av mens vi løper. Ja, han kan jo faktisk sykle foran oss, viste det seg.

Vi begynte med denne sykkel + løp greia på Kypros i 2013. Da var Magnus 3,5 år og holdt akkurat følge i 6:00 per km på sin leide barnesykkel. I går hadde Magnus ingen problemer med å dra feltet i 12 km/t. Etter med at vi måtte ta ham igjen og mente vi løp altfor sakte (såklart!). Det var rett og slett en stor glede å ha ham med på treningstur!

Turen gikk fra Etterstad til Østensjøvannet og tilbake. To runder rundt vannet for meg og søsteren min, en runde for far og sønn (de måtte jo se litt på endene og spise kake underveis). Totalt 12 km på gutta og 16 på oss jentene. Fire veldig blide (og sultne) sjeler som hadde fått hyggelig samvær, god mosjon og en skikkelig dose happiness sammen. Vi har også gjort det samme rundt Sognsvann tidligere, med stort hell.

Noen tips for turen:

  • Med såpass små barn (3-6 år) er clouet å finne en passe flat løype. Vår erfaring er at bakker fører til mye dytting og mindre moro for oss alle.
  • Løyper rundt vann eller parker er å foretrekke, slik at det går an å gjøre andre ting (se på naturen, ender, leke på stranden) hvis det skulle butte i mot motivasjonsmessig.
  • Løp i ett tempo du kan snakke i. Rolig langtur er å foretrekke. Vi snakker kontinuerlig på tur, skravla går i ett om alt vi ser og opplever underveis. Dette er ikke økta for intervaller!
  • Unngå de mest trafikkerte løypene i «rushtiden». Tidlige turer er å foretrekke, da er det bedre plass til vingling i løypa!
  • Det hjelper stort om det er to voksne (eller eldre barn med), da kan den ene fortsette løpeturen og så bytte med den andre underveis hvis det trengs.
  • Ha med en løpesekk med litt «bensin» til barna og skift til deg om du blir stående og se på endene fremfor å løpe.
  • Hold fokus på at det skal være en positiv opplevelse. Godt humør og litt tålmodighet er alltid lurt!

 Lykke til!

Vil du vite mer om vår aktive familie? Da bør du lese:

Aldersgrense i fjellet?

Treningsferie ved Legoland

Aktiv ferie på Kypros

Lykken er å finne en islagt pytt man kan hoppe på!

Lykken er å finne en islagt pytt man kan hoppe på!

Viljen vant til slutt!

15 mar

Det overrasker meg stadig hva kroppen får til. Med rett fokus og målet klart i sikte kan man faktisk få til det utroligste. Som i går, da jeg med blytunge bein nok en gang skulle gjennomføre en monsterdag. Jeg var så sliten etter torsdagens tre tøffe økter at fredagen ble helt treningsfri. Den rolige planlagte svømmeøkta ble droppet til fordel for hvile, tid med familien og en sjelden tur innom frisøren av alle ting. Likevel hang det godt igjen da jeg våknet lørdag morgen. Hard svømming, hard sykling og overgang løp – nei, det fristet ikke så veldig.

Vurderte et lite sekund å flytte hardkjøret til søndagen (i dag), men fant trøst i at jeg kunne hvile mellom svøm og sykkel. Det var nok til å få meg i gang, og etter 15 min med foamroll og tøying kjentes ikke kroppen så verst ut heller. Omelett, bacon og to gode brødskiver med mandelsmør hjalp på. 20 min med landoppvarming ved bassenget og jeg var så klar som jeg skulle bli denne dagen. «Kjør hardt, du kan hvile fortjent etterpå», var beskjeden jeg ga meg selv. Og ja, det smaker utrolig mye bedre med hvile etter å ha gjennomført en bra økt! Ikke bare fysisk, men mentalt. Det var ikke lett, men jeg kom meg gjennom 5000m (hvorav 2400 på terskel) på 1.15 i svømmetid. Slett ikke verst! Vel hjemme ble det en stor lunsj med bananpannekaker før jeg hoppet inn under dyna en time. Bokstavelig talt, for det ble ikke mye søvn under der! Sliten kropp ristet i vei, men noe hvile må det ha blitt.

Hadde mest lyst til å avlyse dagens tøffeste økt, nemlig 6×10 min på terskel på rulla med styrketråkk og tempo. Men planen var satt og jeg gikk som en robot inn på badet for å skifte. Fem minutter senere satt jeg på rulla.

Hadde aldri trodd at jeg skulle klare å gjennomføre denne økta. Blytunge bein som knapt ville gå og en sliten kropp etter svømmetrening innfant seg på rulla med sola flommende inn fra et vidåpent vindu. Mens alle andre skulle kosesykle i sola, hadde jeg monsterintervallene på rulle – inne! Jaja, jeg kunne i det minste sykle i kort-kort og opparbeide meg et aldri så lite skille der jeg satt. Sliten som jeg var, sleit jeg litt med å holde konsentrasjon og fokus, men klarte på et vis å holde det gående gjennom alle seks rundene. Låra kjentes ut som de skulle sprenges og jeg sneiet innom på tanken om å gi meg etter tre, men kom på at Norseman ikke nøyer seg med halvparten. Det er all in. You better give it your best shot! Dream big. På rulle i solskinnet Humøret mitt steg proporsjonalt med mestringsfølelsen utover i økta. Etter fire runder gikk det opp for meg at jeg kom til å klare det. Det ga meg nok motivasjon til å holde det gående. Begynte å glede meg til å løpe. Ute. I sola!

Vips var de to timene over og jeg sprintet innom dusjen på vei ut døra. Jeg elsker å løpe etter å ha syklet, men her var jeg skeptisk. Hadde jo nettopp gjennomført en av de tyngste øktene mine, ville beina funke?

500 meter nedi veien fikk jeg svaret. Løp med lette steg i høyere fart enn jeg pleier, og pulsen var fin. For første gang på en overgangsøkt viste klokka meg «Restitusjonssjekk BRA»!

Det ble ti gode kilometer før jeg glad, men utslitt kunne hive i meg tidenes største porsjon med nachos. Med bein som knapt ville bære meg kunne jeg nok en gang konstatere at joda, du klarer det meste om du bare vil.

Og at noen ganger er det best å hvile litt ekstra, slik at du kan gjennomføre de øktene som faktisk betyr noe på best mulig måte.

Hvile funker

12 mar

Etter en måned på rimelig flatt batteri er det godt å kjenne at kroppen lades litt etter litt. Å møte solstrålene om morgenen på vei til jobb og trening, det er fantastisk. Det er ikke noe stress å stå opp tidlig når mørket endelig har gitt slipp!

Disse tidlige vårdagene er så herlige, og jeg er heldig som får nyte noen av dem utendørs. Midt på dagen til og med, når de fleste andre sitter bak automatiske blendere og jobber. Nå jobber jo jeg også, men det er litt andre arbeidstider som svømmetrener.

I dag kjente jeg virkelig at energien begynner å komme tilbake. Det har flere årsaker. Vi har kjøpt ny seng, og jeg sover bedre enn i den gamle. Jeg har gjort endringer i treningen min de siste ukene, hvilt mye mer enn vanlig og kjører på med en tung dag og en lett dag gjennom uken. I tillegg har jeg hatt to hvileuker på fire uker, mot én normalt. Hvile funker. Og sammen med søvn, kosthold, noen gode samtaler og litt mer overskudd har det ført til bedre humør og mer energi. Da er Kari en happygirl ganske fort 😊.

For å samle enda mer krefter har jeg valgt å trekke meg fra NM Masters (svømming) som går i Oslo i helgen. Det er liten vits i å presse meg gjennom to konkurransedager når jeg kan ta en hel hviledag og bruke viktig tid med familien isteden. Det er min prioritering i en hektisk og egosentrisk hverdag der livet konstant spinner rundt trening, jobbing, spising og hvile. Jeg ser frem til å bruke litt av det gryende overskuddet på de som står meg nærmest, fremfor å kaste det bort i en varm svømmehall.

Dagens trening var for øvrig ikke av det lette slaget. 100 kortintervaller på rulla, etterfulgt av 10 km løp i det nevnte solskinnet. Nå venter jeg på barnevakten og en tung styrkeøkt før jobb i kveld, den hviledagen i morra kommer godt med! 



Test av 2XUs billigdrakt M:1

6 mar

Billigdrakten fra 2XU overrasket da jeg prøvde den i bassenget forleden. Ikke fordi jeg er sponset med utstyr fra 2XU, men fordi den var lett å svømme i.

2XU lanserte i fjor en rimeligere våtdrakt med et stort bruksområde, nemlig M:1. Den er laget i et slitesterkt neopren på 2-3 mm, og har ingen coating slik de fleste andre våtdrakter for open water og triathlon har. Det gjør at denne våtdrakten tåler mer og koster mindre enn andre våtdrakter. Høres jo ut som en vinn-vinn. Men er den like god?

Test av 2XU M:1 våtdrakt

Utsalgsprisen er på 1999 kroner, men før Oslo Triathlon og andre events kan du være så heldig å finne den ned mot 1500 kroner. Billigere får du det ikke uten å gå på dumpesalg hos Europris (og de draktene vil du ikke ha!).

Lurer du på hvordan du skal velge riktig våtdrakt? Da bør du lese dette innlegget fra i fjor.

Som svømmer stiller jeg store krav til min våtdrakt. Jeg har svømt meg gjennom noen modeller og er veldig godt fornøyd med min 2XU X:3, som er toppmodellen fra 2XU. Den tilfredsstiller de kravene jeg har til fleksibilitet og støtte. Derfor var jeg veldig skeptisk da jeg fikk M:1 i posten for testing. Kunne en så enkel drakt gi meg det jeg trenger for å svømme fort og komfortabelt?

2xu M:1

Her er det ingen paneler eller fancy greier, kun en helt nedstrippet våtdrakt. Den gir deg litt oppdrift, litt varme og beskytter deg fra brennmaneter. Det enkle er ofte det beste, eller hva?

Den tynne neoprenen gjør at det er litt mindre oppdrift enn i andre drakter, men det gjør ikke meg noe. Jeg flyter uansett. Dessuten gjør det at det er mulig å svømme bryst, noe jeg vet at mange har savnet i de dyrere modellene.

Jeg svømte 3000 variert kontinuerlig med våtdrakten tidligere denne uken. Særdeles positivt overrasket!

Jeg svømte 3000 variert kontinuerlig med våtdrakten tidligere denne uken. Særdeles positivt overrasket!

M:1 er sydd med 2 mm Yamamoto neopren i skulderpartiet og i underarmene, noe som gir den overraskende god fleksibilitet for krålsvømming – faktisk bedre enn jeg har funnet i R:3-drakten. Resten av våtdrakten består av 3 mm neopren, som gir nok oppdrift og litt varme.

Størrelse og passform. Jeg er en S/M i X:3, men siden M:1 ikke kommer i halve størrelser gamblet jeg på en S (selv om størrelsestabellen sier at jeg med mine 173 cm og 64 kilo er en M). Det viste seg å være et godt valg, for drakten satt som støpt (etter at jeg hadde fått den over stussen!). Uvant å presse seg inn i en våtdrakt igjen, men da den endelig var på passet den godt.

M:1 satt veldig fint i nakken. Den var aldri i veien, jeg tenkte faktisk ikke på at den satt rundt nakken min overhodet. Det er en stor fordel når du skal svømme open water!

M:1 satt veldig fint i nakken. Den var aldri i veien, jeg tenkte faktisk ikke på at den satt rundt nakken min overhodet. Det er en stor fordel når du skal svømme open water!

M:1 sitter godt rundt ankler og underarmer, slipper ikke inn vann (hvis størrelsen er korrekt) og gnagde meg ikke i halsen eller nakken under de 3000 meterne jeg svømte med den i bassenget på Hundsund. Faktisk var passformen rundt nakken veldig god, og den plaget meg mindre enn X:3 gjør. Virket som om den var litt rundere på et vis, uten at den tok inn vann den veien heller.

Slitesterk. En annen fordel med M:1 var at jeg kunne «rive» på meg drakten med lange negler uten å være redd for at det skulle bli hull eller rifter. Her knakk faktisk neglen først, denne drakten tåler helt klart en støyt og egner seg derfor også til bruk i andre typer vannsport.

Hvordan er den å svømme i? Like god å svømme i som X:3 og V:3 var M:1 ikke. Til det manglet det blant annet støtte rundt kjernen. Her var det ikke noe hjelp å få til rotasjonen, de panelene på de bedre draktene har faktisk noe for seg. Ei heller gikk det fryktelig mye fortere med M:1 enn å svømme uten drakt, men litt hjelp var det helt klart. X:3 og V:3 liksom løfter meg oppå vannet og gir meg ekstra godt tak med sine «catch-paneler» på underarmene, disse er fraværende på M:1. Men den var helt klart bedre enn forventet. M:1 er enklere, billigere og helt annerledes enn det jeg har svømt i av våtdrakter før. Likevel er jeg veldig positivt overrasket.

Her har du en billig drakt, som tåler «alt» og som du kan svømme alle svømmearter i – uten problemer. Å svømme bryst i en vanlig våtdrakt er jo plent umulig, men med M:1 var det behagelig og lett.

Den siste overraskelsen kom forresten i dusjen. Jeg hadde trodd at drakten ville være vanskelig å få av, siden jeg jobbet litt med å få den på og fordi den satt så tett i vannet. Men jeg kunne bare dra den av uten problem, den satt ikke engang fast i klokka mi. Det betyr at den faktisk vil funke fint i triatlon der skiftesonen er en viktig disiplin 👍.

Helt klart en god våtdrakt å svømme i.

Helt klart en god våtdrakt å svømme i.

Minus? I tillegg til det som er nevnt over av svømmekvaliteter bør du legge merke til at drakten er nokså tynn. Jeg svømte 45 min kontinuerlig i et oppvarmet innendørs basseng og ble ikke overopphetet. Hvilket betyr at den kan bli noe kald utendørs hvis temperaturen i sjøen dropper under 14-15 grader.

Så hvem passer M:1 for?

  • Dette er en god drakt for nybegynnere som har lyst til å prøve triatlon uten å bruke flere tusen kroner på en våtdrakt.
  • Det vil også være en god nummer to drakt, om du ikke har lyst til å slite ut toppdrakten på trening. 2XU M:1 tåler virkelig alt. Jeg kommer til å bruke denne til trening!
  • Denne drakten passer også til swimrun-konkurranser. Den er akkurat passe billig og hjertet ditt vil ikke blø når du må klippe i armer og bein.
  • Svømmer du hovedsakelig bryst så er dette det perfekte alternativet for deg, da denne drakten gir deg nok fleksibilitet i beina til å gjennomføre gode brystspark.
  • Det er også en god løsning for deg som vil svømme open water, og kun trenger en drakt til å hjelpe med oppdrift og varme. Drakten er mer enn nok fleksibel i skuldrene til at også gode svømmere kan bruke den med hell.
  • Det vil være en perfekt drakt å ha på hytte eller i båten om du har noen i familien som liker å svømme som trening, men som synes det er for kaldt uten våtdrakt.
  • I tillegg kan den brukes til vannsport – noe som er et pluss for aktive familier!

Nede for telling

3 mar

Det går helt klart opp og ned her i verden. Og den siste måneden har jeg vært nede. Lite energi og lite overskudd. En aldri så liten vinterdepresjon kanskje? En reaksjon på de store treningsmengdene jeg har lagt ned i desember og januar? Jeg har sovet dårlig og hatt et svingende humør. Som de fleste andre liker jeg jo best at ting går på skinner, og når verken kropp eller hode har spilt på lag blir jeg skikkelig frustrert. Da er jeg ikke enkel å ha i hus!

Nede for telling

Det er helt i orden å bli sliten på trening, men når denne følelsen henger ved flere dager etterpå, da er det på tide å sjekke om ting er helt som de skal. Jeg (og treneren) har gitt meg litt mer hvile og merker at det har positiv effekt på både form og humør.

Et tegn på at totalbelastningen er stor er det helt klart. Det er tøft å være trener hver morgen og kveld, gjøre unna all egen trening mellom jobber og være tilstede for familien i tiden som er til overs. Likevel har jeg fått trent bra i denne perioden. Trening er min stressventil og det jeg tyr til når ting butter, innenfor rimelighetens grenser.

I februar ble det nesten 70 treningstimer, med mange gode terskeløkter på svømming og sykkel. Litt mindre enn først planlagt, noe som har vært helt nødvendig for å ikke overbelaste systemet ytterligere. Mats har tilpasset treningen til energistatusen min og har vært flink til å følge meg opp her. I tillegg har jeg vært ekstra nøye med å lytte til kroppen, for det er ingen vits i å pøse på med trening når overskuddet ikke er tilstede. Det hjelper jo ikke å trene mer enn kroppen klarer å restituere!

Et triks jeg har brukt den siste måneden er å spørre meg selv før hver trening: Vil denne økta gjøre meg sterkere og i bedre stand til å nå mine mål? Eller får jeg mer igjen hvis jeg hviler nå? Det har vært en viktig rettesnor for meg og hjulpet meg stort når lysten og behovet for å trene har vært større enn de fysiske forutsetningene.

Jeg har også blitt flink til å innføre hviletid på dagen. Kan faktisk finne på å sove en halv til to timer på dagtid, spesielt på leir (som i Marbella der jeg sovna til guttas prating mellom øktene) når treningsbelastningen er ekstra høy og behovet for hvile større enn normalt. Kostholdet er også viktig, og jeg har spist ekstra mye for å hjelpe kroppen over kneika.

I dag hadde jeg heldigvis en god dag. To netter med søvn og en hel hviledag i går bidro godt. I tillegg til et fint vårvær og en fin formiddag med lillesøster rundt Østensjøvannet. Satser på at dette er den første av mange gode dager denne våren!IMG_2656

Nytt fra Salming!

19 feb

Jeg har løpt i sko fra Salming siden i fjor. Det har funket bra og jeg har valgt å samarbeide videre med merket også i 2015.

Nå har de også fått en større kleskolleksjon med løpetøy, casual wear og undertøy. Alt i spreke farger som matcher skoene!

2015/02/img_2479.jpg

Jeg gleder meg allerede stort til å ta fatt på nye løpeøkter, og håper treneren snart lar meg slippe til på økter i raskere tempo enn sneglefart. Vi prøver imidlertid så godt vi kan å skåne leggen, og jeg er happy med å endelig kunne løpe 4-5 mil per uke uten vondter noe sted.

Nytt av året fra Salming er at de kommer med terrengsko. De gjemmer seg definitivt ikke bort i skogen!

2015/02/img_2482.jpg

Godt grep, god passform og med Salmings lette egenskaper (243 gram for dame, 290 gram for herre) blir dette et spennende innslag i min nye løpegarderobe. Ö till Ö foregår jo i terrenget, og Jon og jeg skal få testet disse grundig når vi får dem i hus om et par uker.

Dette er noe av det jeg tar med hjem i dag, du finner det i butikk og på nett fra midten av mars!

2015/02/img_2477.jpg

2015/02/img_2483.jpg

Kan Jag Kan Du

"Du är din framtid, idag"

triathlonmorsan

Att vara mamma och triathlet är det bästa jag vet!

franktindvik.com

MIN JAKT PÅ RASKERE RUNDETIDER

LoneSwimmer

who dares swims ...

RunIngvill

You can run but I'll run faster...

Adriel BACON Young

Bondi Beach Lifeguard and Aspiring Athlete

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 010 andre følgere

%d bloggers like this: