Test av Garmin HRM Swim og HRM Tri

24 aug IMG_5540

Garmin har kommet med to nye belter som måler pulsen din i vann.

Beltene har fått navnene HRM Swim og HRM Tri. Jeg har vært så heldig å få teste dem begge denne uka. De har vært med på svømmetrening i basseng og på open water økter i forbindelse med mine swimrun aktiviteter. De har også vært med på X antall kilometer med løpetrening. Sykkelen har nemlig fått hvile helt siden Norseman.

HRM Run, HRM Tri og HRM Swim sammen med Garmin 920 XT. De to nye beltene har for øvrig målere som ikke kan tas av beltene.

Som nevnt i et dette innlegget så gir ikke beltene deg svømmepulsen direkte. Pulsen blir lagret beltet og lastet opp til klokka når du er ferdig med økta. Men du kan fint svømme uten klokka på armen om du ønsker det. Faktisk kan klokka ligge i ro og mak i sekken eller i skapet i garderoben, bare du har valgt svømming (eller open water for HRM Tri) og startet klokka. Da lastes dataene opp i etterkant når du stopper økta.Merk også at beltene kun er kompatible med klokkene Forerunner 920XT, Fenix 3 og Epix.

Hva er så forskjellen på de to ulike beltene? Kunne de ikke bare laget ett? Vel, HRM Swim er spesiallaget for svømmere. Hensikten med beltet er at det skal sitte på plass under svømmetrening i basseng. Når du ikke har på trisuit eller våtdrakt over.

Størrelsen og baksiden er noe av det som skiller de to nye beltene fra Garmin.

Størrelsen og baksiden er noe av det som skiller de to nye beltene fra Garmin. Merk også at beltene skal håndvaskes, ikke puttes i maskinen som de gamle beltene.

HRM Swim er bredere enn HRM Tri og har en «sticky» og sklisikker bakside som sitter fast på huden. Det gjør at beltet nok ikke egner seg optimalt for triatlontrening og andre grener der du strengt tatt ikke trenger svømmepulsen din. Det blir rett og slett litt for stivt og stramt.

HRM Swim sitter der det skal gjennom hele økta på Frognerbadet. Bare husk å feste det stramt nok og følge anvisningene på hvor på kroppen du skal feste det

HRM Swim sitter der det skal gjennom hele økta på Frognerbadet. Bare husk å feste det stramt nok og følge anvisningene på hvor på kroppen du skal feste det

Husk for øvrig at Swim-beltet skal sitte så stramt at det er litt ubehagelig i starten. Det finnes også en ekstra justeringsmulighet på dette beltet, slik at du skal få gjort det så stramt som nødvendig. Swim funker også på løp og sykkel, men gir deg ikke data for løpedynamikk.

HRM Tri gir deg puls i open water, i tillegg til data for løpsdynamikk. Det har små områder med samme sticky overflate som Swim-beltet, men ser mer ut som et vanlig pulsbelte. Et godt valg dersom du ikke ser etter pulsdata fra bassengøktene dine, men gjerne vil ha puls på open water og bruke beltet mye på annen type trening.

Jeg brukte HRM Tri på Oslo Open Water i helgen. Det er mykere og mer behagelig enn HRM Swim.

Min erfaring med HRM SWIM: Beltet sitter veldig godt på svømmetrening. Det må sitte trangt, men holder seg faktisk på plass gjennom sprinter og startstup. Selv når det ikke befinner seg under badedrakten. Jeg brukte det sammen med en treningsbikni, og hadde det godt nedenfor overdelen for at den ikke skulle gi beskyttelse mot vannet i det jeg gjorde startstup og sparket fra veggen. For å simulere litt hvordan gutta har det på trening, der erfaringen gjerne er at pulsbeltet flyr ned på magen ganske kjapt. Det rikket seg ikke en millimeter, verken på første, andre eller tredje økt.


Beltet kan også brukes på annen trening, men da slakker jeg det litt. Du kan altså klare deg med dette beltet om du er ute etter puls i basseng og ikke har behov for dataene fra løpsdynamikken. Eventuelt så er dette et veldig godt tillegg til ditt vanlige pulsbelte, slik at du får samlet inn pulsdata fra svømmetreningene dine.

I etterkant får jeg pulsdata inn i Garmin Connect og kan analysere økta nærmere. Blant annet er jeg blitt noe overrasket over hvor høyt pulsen ligger når jeg er på svømmetrening. Det er verdifull input til senere, kanskje jeg ikke restituerer så godt i bassenget som jeg har trodd?

Min erfaring med HRM TRI: Dette har jeg brukt på open water økter, swimruns og rene løpeøkter. Det sitter også godt og er mye mindre stivt enn mitt vanlige pulsbelte fra Garmin (HRM Run). Heldigvis – for jeg har slitt med gnagsår fra det gamle beltet mitt. Jeg kommer dermed til å bruke HRM Tri fremfor mitt vanlige pulsbelte(HRM Run) på de fleste øktene i fremtiden. Da får jeg løpedynamikk OG svømmepuls fra open water, så får jeg bruke HRM Swim i bassenget hvis jeg føler for det (eller hvis treneren krever det!).

Open Water svømming er krevende. Jeg har høyere puls enn jeg trodde der jeg sloss mot bølger, strøm og plasseringer i feltet.

HRM Tri gir deg puls i open water, men ikke på rene bassengøkter. Velger du triatlonmode eller multisportmode på bassengøkter så vil du få puls også fra bassenget, men ikke antall meter eller intervaller etc.

Et par bemerkninger har jeg dog. Jeg bruker TrainingPeaks til å analysere treningsøktene mine. Foreløpig har ikke TrainingPeaks klart å laste opp øktene mine optimalt fra Garmin Connect. Swimrun (multisport) økter ser den helt bort i fra (de kommer opp i Garmin Connect), og øvrige økter i vann får jeg nå opp – men kun med snittpuls og makspuls. TrainingPeaks sier at de jobber med saken, det tar alltid litt tid å tilpasse seg nye produkter.

Jeg har også hatt litt trøbbel med å få opp mine økter i Garmin Connect sin app for mobil. Men siden alt ligger i Garmin Connect på PC’en satser jeg på at det kun er tid om å gjøre før alt blir å finne på mobilversjonen også. Merk for øvrig at jeg har brukt testmodeller av beltene. Det kan ligge software-oppdateringer i de nye beltene som er ute til salgs.

Jeg har arytmier på hjertet, noe som gir utslag på pulsmålingene. Men det kan også være fordi jeg har brukt testbelter som ikke har det siste av softwareoppdateringer.

Hva blir så dommen?

Jeg er en stor fan av å gjøre det enkelt. Min vurdering etter en ukes bruk er at hvis du vil ha pulsmålinger i basseng eller open water, til å analysere og kose deg med til kvelds, så er det «løp og kjøp». Skaff deg HRM Swim hvis du hovedsakelig svømmer i basseng, eller HRM Tri hvis du klarer deg med open water og ønsker løpsdynamikk i tillegg. Har du et vanlig pulsbelte (for eksempel HRM Run) fra Garmin allerede? Da skaffer du deg HRM Swim om du liker å knuse data for analyse og kan tenke deg å se nærmere på svømmingen. Så bruker du beltet du allerede har på resten av øktene.

Er du ikke så teknisk interessert, eller mangler en trener som er det? Da klarer du deg uten, helt enkelt. Men – skal du uansett oppdatere pulsbeltet ditt (de blir jo slitt, jeg bytter mine en gang i året) eller skaffe deg ny klokke, da kan du like godt kjøpe disse beltene – eller den såkalte tri-bundle (Garmin 920XT + HRM Swim og HRM Tri + Quick Release Kit).

Beltene er ikke de letteste å få tak i akkurat nå. Supersport.no ble blant annet utsolgt på et blunk da første ladning kom til butikken. Men – ny ladning skal være på vei. Beltene kan også bestilles hver for seg fra Garmin, der ventetiden nå er mellom to og fem uker. HRM Swim koster NOK 999 veiledende, mens HRM Tri har en veiledende pris på NOK 1199.

 

Swim Run Essentials

20 aug Jon gjør swimrun

Jeg synes swimrun er ufattelig morsomt. Det gir en utrolig frihet å kunne svømme der du vil og løpe når du føler for det. Spesielt i sjøen med øyer og svaberg og strender, men innsjøer funker også. Med swimrun er det liksom ingen grenser! Anbefales sterkt om du har lyst til å teste noe som er annerledes, krevende og veldig givende.

Team Smartfish Fuji skal være med på verdensmesterskapet i swimrun om knappe tre uker. Konkurransen heter Ö till Ö og går mellom og over 26 øyer i den svenske skjærgården den 7. september. Totalt er det 10 km svømming og 65 km løping fordelt på flere etapper, og konkurransen gjennomføres i team på to personer. Og ja, vi svømmer med skoene på og løper i våtdrakten. Et virkelig skue!

Jon og jeg har hatt et par økter sammen og begynner å få teken på dette artige konseptet som altså heter swimrun.

Jon og jeg har hatt et par økter sammen og begynner å få teken på dette artige konseptet som altså heter swimrun.

Jeg skal kjøre sammen med Jon Thorp og stiller i mix-klassen. Vi har satt oss høye mål, men grunnet en brukket tommel og satsing på Norseman har det tatt noe tid å starte med spesifikk swimrun-trening. Men nå er vi endelig i gang!

Hva er så swimrun-trening? Og hva trenger du av utstyr for å gjennomføre den? Dette har vi lurt en del på. Vi har kikket på #weswimrun og #swimrun på Instagram for å hente inspirasjon. Trålet nettet etter blogger, videoer og race reports. Jon har sågar gjennomført RockMan Swimrun med vår trener Mats Johansen, noe som visstnok var en særdeles kald opplevelse.

Nå ser det ut som at vi er inne på noe. Og dette er det jeg brukte på gårsdagens swimrun på Sognsvann. En økt som bestod av 8 svømme- og 8 løpeetapper, totalt 3600 meter svømming og 11,4 km løp.

Det ble mange rare blikk der jeg løp og svømte alene rundt og over Sognsvann i to timer på formiddagen i går. Men moro var det!

  1. Våtdrakt som er klippet rett under knærne. Jeg bruker 2XU M:1 på trening og trives med det. Drakten tåler alt og gnager ikke. Perfekt for swimrun! Noen bruker egne swimrundrakter, med korte ermer og glidelås foran.
  2. Kompresjonssokker. Dette for å beskytte legger mot busker/kratt og annet som måtte dukke opp underveis. Husk at du går uti og opp av vannet på steder du normalt ikke ville gjort det. Dessuten hindrer sokkene gnagsår, varmer noe og kompresjon blir aldri feil.
  3. Sko! Jeg bruker Salming Speed. De funker bra, er veldig lette også i våt tilstand (et must i swimrun!). Mange bruker terrengsko, da løypene gjerne er i krevende terreng. Men for trening er disse helt topp.
  4. Badehette og svømmebriller. På gårsdagens økt hadde jeg de på hele tiden, lengste løp var knapt to kilometer. På Ö till Ö er det flere lange etapper, da blir vi nok å ta dette av underveis og stikke inni drakten.
  5. Gel/næring. Et par gels får plass inni våtdrakten uten av de gnager. Swimrun er energikrevende og du gjør lurt i å ha med deg noe næring på turen. Jeg satte også ut en vannflaske som jeg drakk av et par ganger.
  6. Vaselin. Det kan fort bli gnagsår på swimrun. Smør deg godt.
  7. Paddles og pullbuoy. Paddles for å svømme fortere (gitt at du er sterk nok og har teknikk til det), pullbuoy for å veie opp for at du har sko på beina. Pullbuoyen har vi skåret hull i og tatt en strikk gjennom, slik at den holder seg på plass mens du svømmer og løper. Jeg valgte å kjøre uten denne i går, det funket også helt fint. Jeg synes nemlig at pullbuoyen er et herk å både svømme og løpe med.
  8. Triatlonklokke og pulsbelte. Jeg har Garmin 920 XT og Garmins nye HRM TRI belte som måler puls i vann. Swimrun er hardt! Min snittpuls i går var på 161 (hadde store deler av økta på terskel, noe som var planlagt).

Det morsomme med swimrun er at du kan hoppe i vannet hvorsomhelst og løpe opp igjen på land når du er lei av å svømme. I hvert fall er det slik på trening!

Lykke til!

Treningsleir på Gran Canaria i desember

18 aug IMG_1066

Vi gjentar suksessen fra i fjor! Bli med på en uke med svømming, sykling og løping i solfylte omgivelser på Gran Canaria.

Løpeteknikk er viktig. Her holder Jerome et lite kurs en tidlig morgen på hviledagen vår. Foto: Henriette Tronrud.

Løpeteknikk er viktig. Her holder Jerome et lite kurs en tidlig morgen på hviledagen vår. Foto: Henriette Tronrud.

Sola skinner akkurat nå, men høsten nærmer seg med stormskritt og triatlonsesongen her hjemme er straks over. Snart er det trening innendørs som gjelder for de fleste av oss. Du trenger heldigvis ikke å fortvile. Nå kan du bli med meg og Ving Norge til Gran Canaria på treningsleir i desember. Triatlonleiren gir deg sjansen til å yte maksimalt og jobbe mot dine personlige mål. Det er en super måte å kickstarte 2016-sesongen på!

Ingen sak å trene i timevis når praten går og latteren sitter løst. Her har vi drikkepause i Soria på fjorårets leir.

Ingen sak å trene i timevis når praten går og latteren sitter løst. Her har vi drikkepause i Soria på fjorårets leir.

Nytt av året er at vi denne gangen setter opp to treningsleire. En for nybegynnere og en for mer erfarne triatleter. Hovedforskjellen ligger i antall treningstimer på leiren og hvor god du er til å svømme fra før.

Svømmingen er gjerne triatleters akilleshæl. Blir du med meg på leir kan jeg nærmest love deg at du blir en bedre svømmer.

Svømmingen er gjerne triatleters akilleshæl. Blir du med meg på leir kan jeg nærmest love deg at du blir en bedre svømmer.

På nybegynnerleiren deltar du på et eget krålekurs og får svært god oppfølging i bassenget, da det gjerne er her de fleste nybegynnere sliter mest. Leiren går fra 28.november til 5. desember. Vi legger ikke ut på lange og krevende sykkelturer, men fokuserer på teknikk, tilvenning og mestring, både til lands og til vanns. Målet er at du skal lære, men at du blir inspirert er vel så viktig. Triatlon er gøy!

Gran Canaria er et supert sted å sykle. Her er det gode veier, flere ruter å velge mellom og noe som passer de fleste nivå.

Gran Canaria er et supert sted å sykle. Her er det gode veier, flere ruter å velge mellom og noe som passer de fleste nivå.

Planlagt treningstid per dag er inntil tre timer per dag (og har du lyst til å trene mer, har du selvfølgelig lov!). Det er også anledning til å ta med seg familie og barn på denne leiren. Her har du jo faktisk tid til overs til å være sammen med familien etter dagens økt(er).

Ving Triatlon leir 2014

Er du nybegynner i triatlon, men kan svømme godt? Da bør du velge leiren for de mer erfarne, og heller kutte ned på antall treningstimer der.

For de mer erfarne blir det mer trening helt enkelt, og i bassenget gjør vi svømmetrening – ikke svømmekurs. Denne treningsleiren går fra 5. desember til 12. desember. De som var med i fjor trente mellom 16 og 35 timer på denne uka. Det går altså helt fint an å justere belastningen etter egen treningsbakgrunn, motivasjon og lyst. Har du lyst til å ta en dag fri på stranda skal du få lov til det!

IMG_1030

På leiren for de erfarne legger vi opp til 3-7 timer trening per dag, med en hviledag. Antall timer kommer an på hvor lange sykkelturene blir og hvilket nivå du er på. Vi legger opp til å ha flere grupper på sykkel, slik at du finner et nivå som passer deg.

Vil du vite mer om de ulike turene? Sjekk Ving sine nettsider for nybegynnerleir og for de mer erfarne for full informasjon om priser og booking. Påmelding gjøres direkte til Ving, men du må gjerne rette meg spørsmål som kommentar til dette blogginnlegget.

I tillegg til trening i svøm, sykkel og løp vil leiren også inkludere styrketrening, mobilitetstrening og gode råd knyttet til ernæring og treningsplanlegging.

Bli med på leir i desember. Jeg ser frem til å være din trener en uke!

Bli med på leir i desember. Jeg ser frem til å være din trener en uke!

Inkludert i prisen: Fly, hotell, transport, mat om bord, halvpensjon, fullt treningsprogram med profesjonelle triatlontrenere, svømmetrening i basseng.

NB: Leie av sykkel kommer i tillegg. I fjor leide vi Cannondale-sykler fra Free Motion. Topp sykler som fungerte utmerket på våre mange turer. Ta gjerne kontakt med meg dersom du lurer på hvilken sykkel du bør velge.

Ingen tvil om at de lokale er glade i syklister. Her utenfor en kafe i Santa Lucia, hvor vi hadde kaffe og kake stopp før den siste timen i god fart hjemover.

Ingen tvil om at de lokale er glade i syklister. Her utenfor en kafe i Santa Lucia, hvor vi hadde kaffe og kake stopp før den siste timen i god fart hjemover.

Open Water-uke i Oslo

17 aug 20140807-181034.jpg

Er du nåværende eller tidligere konkurransesvømmer? Nyfrelst eller helfrelst triatlet? Eller liker du bare å svømme?

Uansett så har du gode muligheter til å få deg en super treningsøkt, en fin naturopplevelse og ikke minst møte likesinnede under denne ukas to Open Water arrangementer i Oslo.

En start kan se skremmende ut,  men det går fint å legge seg bakover i feltet for å unngå vaskemaskinfølelsen.

En start kan se skremmende ut, men det går fint å legge seg bakover i feltet for å unngå vaskemaskinfølelsen.

Førstkommende onsdag kan du svømme 2500 meter rundt Ulvøya. Ulvøen Rundt er et tradisjonsrikt arrangement som ble vekket til live igjen av Nordstrand Idrettsforening Triathlon i fjor, i samarbeid med Lambertseter Svømmeklubb. Det er i skrivende stund 102 ledige plasser og nedre aldersgrense er 14 år.

Mer informasjon og påmelding finner du på Ulvøen Rundt sine nettsider. Meld deg på så fort som mulig, da det er svært kort tid igjen til start! Min rapport fra fjorårets konkurranse bør friste til påmelding :)

Vi var en fin gjeng som gjenopptok tradisjonen med svømming rundt Ulvøya i fjor.

Vi var en fin gjeng som gjenopptok tradisjonen med svømming rundt Ulvøya i fjor.

Andre mulighet denne uka ligger i svært så sentrumsnære omgivelser. Nemlig på Tjuvholmen, der Oslo Open Water arrangeres på lørdag. Her kan du velge mellom flere distanser (2000 meter, 1000 meter eller stafett 4×400 meter). Det vil også være anledning for ungdommer til å teste sine ferdigheter, med 100 meter for de som er mellom 11 og 16 år gamle.

Her fra elitestarten i fjor, husk at arrangementene passer for alle!

Her fra elitestarten i fjor, husk at arrangementene passer for alle!

Jeg har tenkt å stille individuelt på 2000 meter (start 11.10) og få med meg InterSport-stafetten (4×400 meter svømming) som går noe senere (start 14.15). Team Smartfish Fuji stiller selvfølgelig med lag, foreløpig tre påmeldte! 400 meter er en distanse de aller fleste klarer uten problem, og målet vårt er ikke å vinne, men å lage god stemning og vise idrettsglede. Kanskje du vil samle noen venner eller kolleger og gi oss litt konkurranse? Påmelding og informasjon til Oslo Open Water finner du på disse nettsidene.

Min rapport etter Oslo Open Water 2014 finner du her.

Med brukket legg passet Open water konkurransene i fjor sommer ypperlig. Bli med du også!

Med brukket legg passet Open water konkurransene i fjor sommer ypperlig. Bli med du også!

Garmin pulsmåler for svømming

16 aug Jeg skal teste Garmin sitt pulsbelte for måling av puls i vann. Beltet funker med Garmin sine pulsklokker 920XT, Fenix 3 og Epix.

Yes! Det har endelig kommet et pulsbelte som skal fungere i vann, uten at det faller av når du sparker fra veggen.

Jeg fikk det i postkassen i går og gleder meg til å teste det. Først på dagens swimrun-økt, deretter i Frognerbadet på svømmetrening.

Jeg skal teste Garmin sitt pulsbelte for måling av puls i vann. Beltet funker med Garmin sine pulsklokker 920XT, Fenix 3 og Epix.

Jeg skal teste Garmin sitt pulsbelte for måling av puls i vann. Beltet funker med Garmin sine pulsklokker 920XT, Fenix 3 og Epix.

Garmin HRM Swim er bredere enn et vanlig pulsbelte og har en innside som er litt «klissete». Dette for at beltet skal sitte bedre under svømmetrening. Da jeg brukte Polar V800 tidligere i år (den er nå kassert og samler støv på hylla!), var en av gledene at den faktisk hadde pulsmåler som tok inn puls i vannet. Men – det ble etter hvert veldig irriterende at beltet stadig gled ned på magen, selv under badedrakten. Den eneste måten å ha det på under svømmetrening var ved bruk av treningsbikini (todelt badedrakt), og det er ikke alle som trives med å svømme rundt med bar mage (ikke jeg heller, men det gir uten tvil bedre brunfarge!). For gutta som ikke har badedrakten over beltet, ble det vel nærmest umulig å ha på etter hvert.

Garmin HRM Swim skal altså sitte godt på trening og tåle fraspark fra veggen. Men, det gir deg ikke pulsmålingene mens du svømmer. Dette fordi signalene ikke går gjennom vannet mer enn noen få centimeter. Så hvis du forventer å få øyeblikkelig tilbakemelding på puls blir du nok skuffet. Da kan jeg informere om at den gode gamle målemetoden med finger på halsen fortsatt funker (det er slik jeg måler min puls på svømmetrening). Men – med dette beltet lagres all informasjonen slik at du kan analysere puls når du laster opp økta etter trening. Det skal bli spennende å se hvordan pulsen min oppfører seg på swimrun!

Pulsbeltet kommer med en ekstra påbygging slik at det nå skal passe bedre til både små og store brystkasser. Gode nyheter for oss damer!

Pulsbeltet kommer med en ekstra påbygging slik at det nå skal passe bedre til både små og store brystkasser. Gode nyheter for oss damer!

Selve pulsbeltet på HRM Swim er som sagt bredt (for å sitte bedre). Det er også langt! Det har en ekstra påbygging som kan tas av, det er altså ikke onesize lenger. Det er bra for meg, som tross bred rygg har slitt med at pulsbeltet mitt ikke sitter veldig godt fordi jeg må stramme det veldig. Noe som har gitt meg gnagsår på langturer. Nå kan jeg få beltet stramt nok! Garmin presiserer også at beltet skal festet godt og stramt, «som en tight neoprenvest».

Så gjenstår det bare å prøve beltet på trening! Og ja, det finnes også en TRI-versjon, et belte som er noe smalere og uten «coating» på innsiden. Beregnet på open water svømming og triatlon. Men – HRM Swim kan også løpes og trenes med som vanlig, så inntil videre tester jeg dette beltet. Rapport kommer!

Restitusjon etter Norseman

10 aug IMG_5318

Det hadde vært godt å kunne ta seg en sesongpause og noen uker helt fri akkurat nå. Kroppen har nettopp vært gjennom en tøff belastning og mentalt har alt fokus vært rettet mot Norseman.

En uke får imidlertid holde. Jeg har nemlig flere mål i sikte. Det er i dag fire uker til sesongens andre høydepunkt – Ö till Ö. 7. september venter det 10 km svømming og 65 km løping gjennom Stockholms skjærgård.

Og for at jeg skulle være i stand til å tåle to av verdens tøffeste endagskonkurranser i løpet av fem små uker, startet forberedelsene allerede et par timer etter målgang Gaustatoppen.

Jeg var så heldig å ha med meg egen massør til Gaustablikk. Det første jeg gjorde (etter en dusj, to Smartfish og en skive med makrell i tomat!) var å hoppe (les: krabbe) opp på benken hans. Jeg fikk 45 min massasje på beina før vi tok turen til buffeten på hotellet. Så ble det nye 30 minutter før leggetid og nye 20 minutter før og etter frokost dagen etter. Altså fire kjappe behandlinger innen 12 timer etter målgang. Snakk om luksus!

Kristoffer Martinsen er en dyktig massør hos Røa Kiropraktorklinikk. Han har jobbet med beina mine en gang i uka siden nyttår og stilte selvfølgelig også opp på Gaustablikk etter Norseman.

Kristoffer Martinsen er en dyktig massør hos Røa Kiropraktorklinikk. Han har jobbet med beina mine en gang i uka siden nyttår og stilte selvfølgelig også opp på Gaustablikk etter Norseman.

Allerede til utdelingen av svart skjorte kunne jeg gå normalt, istedenfor den klassiske vaggingen man ofte observerer etter lange distanser. Forrige mandag kunne jeg faktisk løpe, men valgte å avstå. For selv om beina var villige, så ga kroppen fortsatt klare signaler om at den måtte få hvile.

Sakte har jeg hentet meg inn igjen og torsdag følte jeg meg «normal». Sliten, men normal. Klar for en kort løpetur, noen svømmeøkter og slik har dagene gått etterpå. Igjen har det overrasket meg hvor fort kroppen bygger seg opp – bare den får anledning til det!

Restitusjonsmat

Mat, drikke og sosialt samvær har stått i fokus denne uka etter Norseman. Påfyll for kropp og sjel!

Jeg har spist store mengder mat og drukket masse væske den siste uka. Jeg har nærmest fungert som en svamp – alt gikk inn, men ingenting kom ut. Fire dager tok det før fordøyelsessystemet var oppe og gikk! Rart å spise så mye uten å trene, men jeg har vært sulten nærmest døgnet rundt. Da gjelder det å fylle på.

Tid til venner har det også blitt. Hvem sier vel nei takk til hagekonsert med Thom Hell eller grilling hos lagkompiser? Siden Kristian har vært i Sverige på jobb har det også blitt mye tid med Magnus. Akkurat nå er vi to på en miniferie i Gøteborg, godt å få tid alene med minstemann etter så mange uker i Norseman-bobla!

Universeum Gøteborg

Vi fikk et tips om å besøke Universeum, istedenfor å bruke all vår tid på Liseberg. Det var et godt råd!

Race Report Norseman 2015

4 aug Det var helt utrolig hvor lett det var å løpe. Beina smatt av gårde i akkurat riktig tempo uten at det kostet krefter. Pulsen lå i lav sone 2 og jeg koste meg! Foto: Eirik Lundblad.

Noen vil si at å bomme på pallen med noen få minutter er et nederlag. Jeg tør å påstå at å debutere på fulldistanse med en fjerdeplass på Norseman er en seier god som noen.

Lite å si på humøret. Jeg var klar!

Lite å si på humøret. Jeg var klar!

Jeg kunne ikke bedt om bedre bein, bedre utstyr eller bedre support denne første lørdagen i august. Jeg har aldri tidligere syklet over 15 mil, og min lengste løpetur i år har vært 21 km. Nå skulle jeg sykle 18 mil og løpe et maraton – og det etter hverandre! Og selv om jeg så klart var spent, var jeg likevel aldri nervøs.

Jeg visste at jeg hadde forberedt meg så godt jeg absolutt kunne. Det gjør noe med selvtilliten. Jeg visste at jeg hadde noe på pallen å gjøre hvis alt stemte. All innsatsen og treningstimene som var lagt ned etter fjorårets skadeforfulgte «frisesong» gjorde at pallen var innen rekkevidde. Det var et hårete mål, men det var langt fra umulig.

Jeg skulle svømme kontrollert på 52-55 min, sykle på 7 timer og løpe på 5 timer. Komme til topps på en totaltid rundt 13 timer blank.

Derfor var jeg så klart også skuffet da svømmedistansen ble halvert. En full svømming ville helt klart vært fordel meg. Men jeg ristet det fort av meg og har full forståelse for beslutningen som ble tatt. Det var kaldt i fjorden. Jeg var forberedt på halv svøm og bestemte meg kjapt for å mobilisere isteden for å sture. Gledet meg til å vise alle at timene på sykkel de siste seks månedene har vært en god investering. Noe jeg ikke fikk vist frem i Haugesund, og som jeg virkelig lengtet etter å høste fruktene av.

Faktisk ble den korte svømmingen en energiboost. Jeg slapp de store forventningene fra andre og kunne bare nyte å være underdog. Gjøre mitt absolutt beste og se hvor langt det ville rekke.

FØR START

Jeg våknet før vekkerklokka og var opplagt og sulten 0230, til tross for kun et par timers søvn. Jeg var så klar og gledet meg til å endelig få starte. Fortalte kroppen min at nå var tiden inne – nå skulle den få lov til å slippe løs alt den hadde av krefter. Kristian og Eirik kom for å hente meg til frokost noen minutter senere og ble nok noe overrasket over å møte mitt blide ansikt. Tror de hadde forventet en noe mer nervøs utøver.

Jeg hadde fått beskjed av trener Mats om å ikke spise så innmari mye denne morgenen. En helt normal porsjon havregrøt ville holde. Pluss en kopp kaffe. Tok ikke med meg en bar på ferja en gang, men to rødbetshots ble med sammen med en halv flaske sportsdrikk.

Å ta på våtdrakt en time før start anså jeg som uhensiktsmessig. Min erfaring er at det gjør meg stiv å få den på for tidlig. Derfor ventet jeg til 15 min før hoppet med å få den på. Foto: Eirik Lundblad.

Å ta på våtdrakt en time før start anser jeg som uhensiktsmessig. Min erfaring er at det gjør meg stiv å få den på for tidlig. Derfor ventet jeg til 15 min før hoppet med å få den på. Foto: Eirik Lundblad.

Jeg var en av de få som entret ferja uten å ha skiftet til våtdrakt. Min erfaring tilsier at det er smartest å vente så lenge som mulig med å ta den på, og jeg stolte på den følelsen. Var overraskende snakkesalig og blid om bord (tror jeg!), men fikk etter hvert våtdrakten på og kom meg ned på bildekket. For å holde varmen hadde jeg en tynn neoprenvest under, neoprensokker og neoprenhette (av den helt normale sorten). Tok meg en god dusj i det kalde vannet de spylte på oss og var klar til å hoppe.

SVØMMINGEN

Jeg hadde vært i fjorden både torsdagen og fredagen og var ikke redd for temperaturen der nede i det mørke vannet. Hoppet hadde jeg gruet meg til, men det gikk jo helt suverent. En hånd på hetta, en på brillene og vips var jeg uti.

En magisk morgen i Eidfjord, fanget på film av Kai-Otto Melau. Olav sitter i den røde kajakken og jeg svømmer like ved siden av. Foto: Kai-Otto Melau.

Fikk øye på Olav der han satt i kajakken rett ved ferja. Svømte bort og fikk gitt ham et smil og en tommel opp. Svømte noen runder og tok noen sprinter. Kjente at kroppen var på lag og la meg mellom kajakkene klar for start. Kom på at jeg ikke hadde forberedt meg på hvor jeg burde ligge. Endte opp mellom Henrik Oftedal og Lars Petter Stormo – ikke helt optimalt!

Jeg sloss som en helt for å komme vekk fra gutta. Blir like overrasket hver gang hvor fort de klarer å svømme 150-200 meter. Visste at jeg bare måtte gi jernet, ligge tungt i vannet og bruke beina for alt de var verd. Fikk meg noen slag, men beholdt roen. Allerede her skjønte jeg at godfølelsen var med og at dette ville bli min dag. Var nesten så det kalde vannet bare skjøv meg fremover, jeg følte meg helt konge!

Den aggressive starten ga meg også varme. Planen om å svømme kontrollert (i2-fart) ble holdt, og jeg ble plutselig redd for at jeg hadde svømt helt feil der jeg lå nesten mutters alene. Tanken forsvant i det bålet kom inn i siktet og jeg så tre andre svømmere ikke langt foran. «Kari, du svømmer jo fort!» tenkte jeg, og fortsatte med det. Digget flyten og bare nøt det hele.

De siste 300 meterne var virkelig iskalde. Jeg kjente at tunga ble nummen og tennene iset. Navigerte rett på Tom Remmans rosa hette og var endelig oppe. God og varm på innsiden, det var null problem å løpe mot T1 med neoprensokkene på. Kristian ropte fornøyd at jeg hadde svømt på 26 minutter. What?! tenkte jeg. For en pangstart!

I full fart mot skiftesonen ved kaia. Suverent første dame opp, og femtemann totalt så langt. Foto: Eirik Lundblad.

I full fart mot skiftesonen ved kaia. Suverent første dame opp, og femtemann totalt så langt. Foto: Eirik Lundblad.

T1

Vi hadde trent og visualisert på skiftesonen, men det klaffet ikke helt. Jeg synes det tok umenneskelig lang tid og irriterte meg grønn over at Kristian ikke hadde ting på stell (var vel like mye min feil, men det tenkte jeg ikke på i farten). Kastet bort et dyrebart minutt, og siden jeg var så varm, glemte vi både ermer og hansker, men Kristian rakk heldigvis å putte sistnevnte i baklomma på vesten før jeg smatt ut på sykkel. Og hvem hadde trodd? Jeg fikk raskeste T1 av alle damene!

Litt rart å være nærmest alene blant alle syklene. Foto: Eirik Lundblad.

Litt rart å være nærmest alene blant alle syklene. Foto: Eirik Lundblad.

Alt hang ikke på greip, men jeg fikk med meg hansker i siste liten ut av skiftesonen. Ermene ble ikke med, og jeg savnet dem etter hvert oppi Måbødalen. Der var det motvind og kjølig.

Alt hang ikke på greip, men jeg fikk med meg hansker i siste liten ut av skiftesonen. Ermene ble ikke med, og jeg savnet dem etter hvert oppi Måbødalen. Der var det motvind og kjølig.

SYKKEL

Syklingen er kun en transportetappe for løpingen, husker jeg at Henrik Oftedal fortalte meg i fjor. Og med wattplanen min godt klistret på ramma, var det bare å følge den og stole på at løpebeina ville være gode etter 180 km.

Målet var å sykle på 7 timer, kanskje rett under. Men beina var helt supre og jeg merket raskt at det fint var mulig å gunne på litt ekstra. Likevel – jeg beholdt roen. Sa til meg selv at «du kan ikke vinne noe på å kjøre for hardt i starten, men heller tape mye». Så der satt jeg og ble forbikjørt av både Allan, Lars Petter, Graeme og de andre kanonene. Spiste og drakk og priste meg lykkelig over at kulda hadde kjølt ned sportsdrikken min.

Hadde gitt klar beskjed til gutta i supporten (Kristian, Eirik og Olav) om at jeg ikke ønsket sekundering underveis. Det ville uansett ikke hjulpet, da jeg skulle kjøre mitt løp. Derfor visste jeg aldri hvor langt bak de andre jentene var. Det betød ikke noe heller. Jeg hadde fullt fokus på watten og frekvensen. Resten var utenfor min kontroll.

Fikk på meg jakke og vinterhansker rett før Dyranut. Var fortsatt første dame og gledet meg til å få fart over vidda. Foto: Eirik Lundblad.

Fikk på meg jakke og vinterhansker rett før Dyranut. Var fortsatt første dame og gledet meg til å få fart over vidda. Foto: Eirik Lundblad.

Noterte meg at jeg var ved Vøringsfossen et minutt raskere enn på beste trening, tross motvind. Fikk ermer og mer mat like etter og var klar for siste klatringen opp til Dyranut. Fortsatt ingen jenter i sikte (ikke at jeg tok meg tid til å kikke bakover, her lå fokus hele veien fremover). Fikk på meg mer tøy før Dyranut og suste forbi alle menneskene der som første dame. For et kick! Det var nesten så jeg ikke trodde det selv.

Foreløpig full kontroll hos gutta i supporten. Foto: Eirik Lundblad.

Foreløpig full kontroll hos gutta i supporten. Foto: Eirik Lundblad.

Olav var wattsjef og ga meg beskjed før Halne at hvis beina kjentes ok så fikk jeg lov til å kjøre på litt mer enn planlagt. Terskeltest uka før hadde nemlig vist at min aerobe kapasitet hadde tatt sjumilssteg siden forrige gang. Jeg svarte OK, da gjør jeg det, og gliste videre. Det var en ubeskrivelig utavmegsjælopplevelse.

Sykkelen fungerte som en drøm, alt jeg trengte å gjøre var å følge watten og holde frekvensen oppe. Null stress! Foto: Eirik Lundblad.

Sykkelen fungerte som en drøm, alt jeg trengte å gjøre var å følge watten og holde frekvensen oppe. Null stress! Foto: Eirik Lundblad.

Etter hvert begynte jeg å se Kristins følgebil her og der. Skjønte at hun ikke kunne være langt bak, men merkelig nok kom hun aldri forbi der jeg suste nedover mot Haugastøl og videre mot Geilo. Helt surrealistisk å fortsatt være i ledelsen etter halvkjørt sykling. Nå tror vel de hjemme at jeg har startet altfor hardt og går på en kjempesmell, tenkte jeg da Kristin endelig kom forbi opp mot Kikut. Selv visste jeg bedre. Jeg fulgte jo bare planen, brukte akkurat passe med krefter og lot meg ikke stresse. Spiste, drakk og smilte. Virkelig nøt alle heiarop og support som ble gitt.

Jeg fikk heiarop og positive tilbakemeldinger langs hele løypa. Det ga meg masse energi og jeg er utrolig takknemlig! Foto: Eirik Lundblad.

Jeg fikk heiarop og positive tilbakemeldinger langs hele løypa. Det ga meg masse energi og jeg er utrolig takknemlig! Foto: Eirik Lundblad.

Ble etter hvert tatt igjen av teamkompis Erik Hals. Vi hadde ca samme tidsmål for distansen og jeg bet meg fast på 10-meteren så godt jeg kunne. Han dro i fra oppover og jeg tok innpå nedover (hvem hadde trodd det for et år siden!?). Å kunne holde følge på denne måten var moro og vips var vi klare for Imingfjell! Tidsmålet mitt om 7 timer på sykkel skjønte jeg at kom til å nås, og jeg hadde ikke vondt oppover der engang. Var akkurat som at jeg hadde fått et ekstra gir på sykkelen eller noe.

Olav hadde full kontroll i bilen, og kunne gi meg tilbakemeldinger på at jeg kjørte jevnt og fint. Foto: Eirik Lundblad.

Olav hadde full kontroll i bilen, og kunne gi meg tilbakemeldinger på at jeg kjørte jevnt og fint. Foto: Eirik Lundblad.

Line tok meg igjen der i bakken og spratt oppover som ei gaselle. Jeg gjorde ingenting for å følge, det var ikke med i planen. Men kom meg til toppen og kunne til min overraskelse se at det var fint vær og nesten vindstille over platået. Nesten skuffende, der jeg var forberedt på regn og kryssvind. Fikk siste support og suste etter hvert nedover Tessungdalen. Skulle kjøre pent og gjøre kroppen best mulig forberedt til maratonet som ventet. Et maraton jeg fortsatt ikke hadde tenkt på. Oppgaven var å kjøre «her og nå», aldri tenke videre eller tilbake. Og det klarte jeg med glans!

T2

Her var vi ikke like koordinerte som i T1. Dessuten blødde jeg ganske bra med neseblod nedover bakkene og fikk stoppet det like før skiftesonen. Men Kristian ble litt bekymra av blodet og jeg satte meg ned for å skifte til kompresjonssokker og tørke vekk det verste. Løp ut i det Anita Valen satte seg ned i boksen ved siden av. Det var bare å rette fokus mot veien.

LØPINGEN

Jeg har aldri løpt et maraton før. Jeg har hatt to turer på 21 km i år (Holmestrand halvmaraton og Ironman 70.3 Haugesund). Jeg hadde brukket legg i halve fjor og har hatt en kneskade som har gjort bakkeløping umulig. Jeg var veldig spent på om beina ville tåle belastningen. Men igjen, planen var satt og jeg var innmari innstilt på å følge den. Treningen den siste tiden hadde vist at det var mulig.

Målet var å nå kraftstasjonen på 2 timer og 10 minutter. Ta meg derfra til Stavsro på 1.50 og bruke 1 time opp til toppen. Fem timer totalt på 42,2 km med X antall høydemeter.

Det var helt utrolig hvor lett det var å løpe. Beina smatt av gårde i akkurat riktig tempo uten at det kostet krefter. Pulsen lå i lav sone 2 og jeg koste meg! Foto: Eirik Lundblad.

Det var helt utrolig hvor lett det var å løpe. Beina smatt av gårde i akkurat riktig tempo uten at det kostet krefter. Pulsen lå i lav sone 2 og jeg koste meg! Foto: Eirik Lundblad.

Jeg valgte å løpe i kun sports-bh, men med ermene på. Jeg produserer vanvittig mye varme når maskineriet er igang og på denne måten fikk jeg kjølt ned de viktigste organene mest mulig. Det funket! Første mila gikk unna på under 49 minutter. Det var en fryd å løpe og kroppen gjorde akkurat som jeg sa. Men like etter måtte jeg i skogen første gang etter at magen satte helt krøll på seg. Prosedyren gjentok seg hver tiende kilometer, men nå kan jeg altså løpe en kilometer inkludert do-stopp på under 6:30. Ganske happy med det! Halvmaratonet ble passert på 1.48. Fortsatt godt i rute.

Problemet var bare at magen ikke ville ha noe av det vi hadde satt opp. Jeg var dritt lei søte drikker og klissete gels. Tvang i meg vann med salt og gels likevel, men ikke nok. Her var vi rett og slett ikke godt nok forberedt. Neste gang starter vi tvangsforing allerede her, med alle typer nødmat, istedenfor å vente til Zombie Hill.

Likevel – jeg nådde kraftstasjonen på rett under 2.10 og kunne ikke annet enn å være fornøyd. Jeg hadde løpt så fort som jeg skulle, på min lengste løpetur i år – og det etter å ha syklet 180 km på ny personlig rekord først!

Her ser jeg familien min for første gang på løp, etter 18 km. De hadde fått streng beskjed om å holde seg unna på syklingen, for ikke å være i veien for andre. Men på løp var det fritt frem og de fulgte meg hele veien opp. Foto: Eirik Lundblad.

Her ser jeg familien min for første gang på løp, etter 18 km. De hadde fått streng beskjed om å holde seg unna på syklingen, for ikke å være i veien for andre. Men på løp var det fritt frem og de fulgte meg hele veien opp. Foto: Eirik Lundblad.

Det eneste som irriterte meg underveis, ved siden av magen, var at det kjentes som at beina brant. Nå er ikke det nødvendigvis negativt. Jeg holdt automatisk frekvensen oppe på den måten. Knærne verket bittelitt, men det ga seg utover. Men hver stein i veien og hver sprekk kjentes ut som kniver som gikk gjennom marg og bein oppover.

Første synet av Gaustatoppen er magisk,  men farlig. Jeg hadde fått klar beskjed om å ikke se på toppen. Hold fokus på veien, på rytmen og på teknikken. Faren er at ved å se mot toppen så vil hjernen automatisk starte sparemodus fordi den vet at den skal helt dit opp. Foto: Eirik Lundblad.

Første synet av Gaustatoppen er magisk, men farlig. Det kommer etter 20 km på løp, da det fortsatt gjenstår over 22 km. Jeg hadde fått klar beskjed om å ikke se på toppen. Hold fokus på veien, på rytmen og på teknikken. Faren er at ved å se mot toppen så vil hjernen automatisk starte sparemodus fordi den vet at den skal helt dit opp. Foto: Eirik Lundblad.

Eirik var den som skulle følge meg opp Zombie Hill. Den hadde jeg løpt helt opp uten problemer et par uker tidligere, men nå var den brått mye verre. Planen var å løpe litt og gå litt, men det ble raskt klart at magen kun ville være med på rask gange. Dermed gikk vi så fort det lot seg gjøre.

Tapte sikkert noen sekunder, men trengte denne klemmen!

Tapte sikkert noen sekunder, men trengte denne klemmen!

Jeg skjønte at det nærmet seg noen bakfra, for Eirik så seg stadig tilbake. Det stresset meg litt, men jeg presset det jeg klarte. Her kjente jeg at den mentale kampen begynte å gi seg, for jeg var så innmari godt fornøyd med prestasjonen jeg hadde gjort. Jeg hadde syklet kjempebra, ledet lenge og jeg hadde løpt akkurat så fort som vi knapt hadde turt å håpe på. Og jeg lå fortsatt godt an til å klare målet om å løpe på fem timer totalt. Noe som jo er en GOD tid på Norseman, har jeg skjønt.

Line Mari passerte, med en hel hurv av en support og en utrolig irriterende sportsbil som grisekjørte. Eirik gjorde det han kunne for å holde motet mitt oppe, der jeg klaget og gråt oppover lia. Ikke fordi jeg ble fragått, men fordi det gjorde vondt over alt og magen ga klar beskjed om at den måtte ut i skogen nok en gang.

Nå løper vi litt! Spis! Drikk! Jeg fikk etter hvert i meg potetgull og cola, og kreftene kom litt tilbake mot toppen av bakken. Vi passerte sjekkpunktet på 32km og etter 35 gjaldt det å løpe helt til Stavsro. Med godteri i kjeften og blikket trygt festet på Eiriks rygg. Olav joinet oss og sammen passerte vi grinda der Kristian sto klar med sekker. Vi var klare for steinrøysa.

Smartfishtoget i godt driv oppover. Det ble en stille tur, der Olav fant rute og gutta bak passet på så jeg ikke trillet nedover. Foto: Trimax Hebdo.

Kari mot Gaustatoppen

Jeg sjekket klokka i det vi passerte grinda og så at målet om fem timer fortsatt var mulig. Gikk det jeg kunne, og fikk faktisk opp farten på «flatene» men oppover sto jeg bom fast og ved et par anledninger gikk det vel faktisk bakover. Alt gjorde vondt! Hvert løft, hvert tråkk, hver cm måtte kjempes for. Gutta gjorde så godt de kunne, men jeg måtte bare fortelle dem at de skulle «være stille». Jeg var så sliten at selv heiarop og oppmuntrende ord skar i kroppen. På et tidspunkt holdt jeg faktisk hendene godt over ørene! Neste gang husker vi ørepropper…

Endelig var vi oppe ved sherpatrappene. Jeg hadde vel 100 meter igjen til mål. «Bare sjarmøretappen igjen, kom igjen, løp nå!». Er du gal? Jeg hadde mer enn nok med å krabbe meg opp siste biten (all honnør til dere som får til å løpe!). Orket knapt å strekke armene over hodet før jeg kollapset i fanget på Marianne som møtte oss på toppen. Men jeg var i mål! Tiden ble 12.21 og jeg løp på 4.58. Jeg var grisefornøyd og helt utslitt (det kan du for øvrig lese mer om her).

Foto: Marianne Sleire

En stor takk må rettes til crewet for Norseman og alle sponsorer for at jeg hadde alt utstyret jeg trengte for dagen. Smartfish Norge, Birk Sport, Fuji Bikes, Unaas Cycling, Salming Norge, 2XU, Rudy Project, Stabækklinikken, Klubben.no og Trimtex. Jobben ble enklere med dere på laget.

Men størst takk må gis til supporten. Tusen hjertelig takk gutter, jeg er virkelig heldig som fikk anledning til å toppe laget med dere. Håper dere koste dere litt underveis også.

Takk til alle som heiet langs løypa og alle som har sendt meldinger og kommentarer underveis. Takk til massøren min Kristoffer som tok turen ens alene for å sørge for å gi beina mine en best mulig restitusjon før Ö till Ö om drøyt fire uker. Og til Marianne som lånte meg krykkene sine så jeg kom meg ned til heisen. Jeg kunne ikke gjort dette uten dere!

Verdens beste supportteam! Foto: Marianne Sleire.

Verdens beste supportteam! Foto: Marianne Sleire.

Gjør vi det igjen neste år? Time will show!

Gjør vi det igjen neste år? Time will show!

Sunn galskap?

4 aug IMG_5219

Å gjennomføre Norseman er litt som å få barn. Det går helt fint å forberede seg godt, men når ungen endelig kommer er det kun instinkter som gjelder.

Alt du trenger å gjøre før Norseman er å trene, planlegge, lytte til kroppen, gi den nok næring og forberede deg mentalt. Men akkurat som med fødsel, tror jeg noen glemte å fortelle meg hvordan kroppen oppfører seg ETTER å ha gjennomført Norseman. Alt har dreiet seg om å være best mulig forberedt. Få, eller ingen, har snakket om hva jeg kunne forvente i etterkant.

Helt tom for krefter etter målgang på Gaustatoppen. Foto: Lars Erik Blenne Lien.

For selv om beina utrolig nok var helt fine 24 timer etter løpet (heldige meg hadde egen massør med på Gaustablikk, og jeg «nøt» tre massasjer innen et døgn etter målgang!), så er kroppen helt i ulage.

Jeg sover og spiser på skift, føles det som. Væskende gnagsår, ekle byller, sult og hyppige turer på toalettet har holdt meg våken nesten døgnet rundt siden lørdag.

Men jeg klager ikke altså. Det var helt selvvalgt og ikke minst selvpåført. Det er bare en forklaring på hvorfor jeg ikke har samlet meg nok til å skrive en racerapport ennå. Den kommer, men inntrykkene må bare få synke litt inn.

Godt pakket inn og endelig i stand til å innta noe mer næring.

Kortversjonen er at jeg kunne ikke bedt om bedre bein, bedre utstyr eller bedre support på lørdag. Alt fungerte som det skulle. Jeg presset meg så langt kroppen tålte og klarte så vidt å komme meg over målstreken før kreftene tok slutt.

Vel inne i turisthytta ble fingrene mine ildrøde og hovne, og det gjorde vilt vondt. Kjentes som om fingrene mine skulle sprenges. Heldigvis var det bare tårene som spratt og supporten måtte trå til igjen.

Jeg følte meg mer eller mindre død, og kroppen gjorde som den ville. Ukontrollert skjelving, hakking av tenner og generelt dårlig tilstand. Heldigvis fikk gutta skiftet på meg og lagt meg ned under bordet. Legen var innom en tur, og sjekket at supporten hadde kontroll. Tepper både over og under meg, kroppskontakt og stadige beskjeder om å slappe av. Lettere sagt enn gjort når hele meg ristet. Det tok vel en liten time før jeg rolig og med stor hjelp kunne heises opp i sittende stilling.

Jeg rakk et smil og en kopp varm kakao før kroppen slo seg helt vrang og krevde sitt.

Flaks for meg at supportens kjæreste Marianne hadde kommet seg til topps med krykker. De kom godt med når jeg skulle finne veien ned til heisen. Var det noen som sa sunn galskap?

Smilet var heldigivs på plass igjen før vi svært sakte beveget oss ned mot heisen.

På plass i Eidfjord

30 jul IMG_5139-0

Og det første jeg gjorde var selvfølgelig å teste vannet. Ikke forsiktig slik ekspertene anbefaler. Nei, jeg stupte likegodt uti med hodet først. Uten å teste vannet, uten å ta kaldt vann i ansiktet. Rett uti, enkelt og greit. No fear.

Helt ulikt meg, men forhåpentlig et godt tegn for det som skal bli en helg helt utenom det vanlige!

 

I Norseman-bobla

28 jul IMG_5102

At treningstiden er redusert til drøyt en time per dag kommer godt med uka før Norseman. For det er ikke akkurat slik at jeg ligger på sofaen og restituerer resten av dagen.

Her går Smartfish-ekspressen i skytteltrafikk mellom Smartfish, Birk Sport, 2XU, Unaas og andre sportsbutikker som måtte ha inne det jeg trenger før lørdag. Det kommer også stadig nye mailer fra Norseman – og utstyrslisten blir ikke mindre av den grunn. På hvert sted treffer jeg gjerne andre i samme ærend og handleposene fylles etter hvert som praten går.

Svømming i kaldt vann er den største snakkisen. Vi blir bedt om å forberede oss på ekstraordinære forhold. Og siden jeg håper på full svømming tross kalde temperaturer er neoprenvest kjøpt inn (ja, det er lov i år!). Ny våtdrakt som sitter som et skudd er hentet (takk 2XU Norge!). Neoprenhetta svømmes inn daglig og jeg er vel nesten vant til den. Hvit vaselin og varmekrem ligger i bilen. Det eneste jeg mangler er neoprensokker, satser på å svømme uten.

Du bør ha en tettsittende våtdrakt så minst mulig vann slipper inn, var beskjeden fra crewet i Norseman. Flaks for meg at 2XU hadde en drakt i str S inne, og at den passet!

Du bør ha en tettsittende våtdrakt så minst mulig vann slipper inn, var beskjeden fra crewet i Norseman. Flaks for meg at 2XU hadde en drakt i str S inne, og at den passet!

Fullstendig ernæringsplan er utarbeidet og beregnet. Legger meg på 75-80 gram karbohydrat per time på sykkel, da har jeg noe å gå på om jeg ikke skulle klare å få i meg alt. Siden jeg ofte blir sulten blir det en god blanding av energibarer, sportsdrikke og gels. Alt er pakket, merket og klart.

Fra gårsdagens spede begynnelse. I dag er alt klart og hver minste gram med karbohydrat er beregnet.

Fra gårsdagens spede begynnelse. I dag er alt klart og hver minste gram med karbohydrat er beregnet.

Mentaltreningen gjøres litt ved siden og underveis. Som midt uti Sognsvann tidligere i dag og på gårsdagens overgangsøkt. Teknikkene finslipes og testes. Tid til å slappe av og gjøre andre ting har det blitt dårligere med, men jeg rakk lillesøsters bursdag på søndag og er superfornøyd med det! Supportteamet plages døgnet rundt med ulike oppgaver. Jeg håper og tror at de liker det litt også. Hvilket kjede skal jeg ha, hvilke hjul kjører vi med, hvem tar bilder og husk for guds skyld å blande riktig i flaskene mine. Etc etc etc.

Eirik kjørte Norseman på 14 timer i fjor og har vært ute en vinterdag før. Ser frem til å ha ham i bilen på lørdag!

Eirik kjørte Norseman på 14 timer i fjor og har vært ute en vinterdag før. Ser frem til å ha ham i bilen på lørdag!

Heldigvis har jeg tre staute karer med på tur, og alle tre tåler en trøkk. Jeg føler en ekstra trygghet i at det er folk jeg er glad i og har trent med før. De har alle opplevd meg sliten og trøtt, de har gjort Norseman selv (unntatt Kristian, men har jo sett meg føde…) og jeg er sikker på at de vet hva de går til. Dette er helt klart noe vi skal klare sammen.

Olav kan alt om sykkel og watt og har vært til stor hjelp i oppkjøringen. Han var også med Jon og meg til Marbella i vinter.

Olav kan alt om sykkel og watt og har vært til stor hjelp i oppkjøringen. Han var også med Jon og meg til Marbella i vinter.

Det er ikke til å komme unna at denne siste uka lever man i ei boble. Noen har kanskje gjort det flere måneder allerede, men jeg har ikke følt det på kroppen før nå. Det er bare noen veldig få dager igjen, alt skal koordineres og samkjøres og planlegges. Det er spennende, men krevende. Alt på en gang. For det meste gir deg meg masse god energi.

Jeg gleder meg virkelig til å kjøre maskineriet i gang og slippe kreftene løs.  

Jonas Colting - Hälsokonnässör

En barnförbjuden blogg om konditionsträning

Kan Jag Kan Du

"Du är din framtid, idag"

triathlonmorsan

Att vara mamma och triathlet är det bästa jag vet!

franktindvik.com

MIN JAKT PÅ RASKERE RUNDETIDER

LoneSwimmer

who dares swims

RunIngvill

You can run but I'll run faster...

Adriel BACON Young

Bondi Beach Lifeguard and Aspiring Athlete

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 062 andre følgere

%d bloggers like this: