Siste tips før Ironman 70.3 Haugesund

3 jul Kari runder Farris Bad

Det er alltid noen som lurer på hva jeg gjør de siste dagene før konkurransen. Like greit å skrive det ned.

Med kompresjonstøy og innlagte sittepauser har jeg jobbet noen timer på Expoen for sponsorer.

Med kompresjonstøy og innlagte sittepauser har jeg jobbet noen timer på Expoen for sponsorer.

Etter tre korte, men intensive økter i Oslo, tok jeg flyet mot vest i går. Jeg liker å komme tidlig på plass. Da får jeg skrudd sykkel, registrert meg, sjekket utstyr og har god tid dersom noe må fikses. Denne gangen fikk sykkelen min en sjekk på Oslo Sportslager sin stand, og kroppen fikk en runde hos Klinikk Selsaas. Når jeg er på plass tidlig, får jeg også bedre tid til å snakke med andre «earlybirds» og i tillegg stå litt på Expo for de flotte sponsorene mine. Husk å stikke innom Salming, Smartfish, Rudy Project og Klubben/Swimshop når du er forbi!

I går (torsdag) hadde jeg tre korte, men intensive økter. Svøm, sykkel og løp, med henholdsvis 30, 10 og 13 min i konkurransefart på hver økt. Det gjør ingenting om kroppen får kjørt seg litt i uka før konkurransen, så lenge du hviler mellom slagene.

I går (torsdag) hadde jeg tre korte, men intensive økter. Svøm, sykkel og løp, med henholdsvis 30, 10 og 13 min i konkurransefart på hver økt. Det gjør ingenting om kroppen får kjørt seg litt i uka før konkurransen, så lenge du hviler mellom slagene.

I dag (fredag) skulle jeg egentlig hatt en dag helt i ro, men jeg liker å ha svømt gjennom løypa før start. Derfor tillot jeg meg å gjøre det kl 9 i morges. Jeg svømte så rolig at jeg ble kald i det 16,5 grader varme vannet. Visualiserte og forberedte meg godt før starten søndag. Fant mine siktepunkter på land og konstaterte at det var lurt med gule bøyer fra arrangørens side på innerste løype (tidligere har alle vært hvite). Så litt på skiftesonen og kjente litt på konkurransemodus.

Litt trøtt i trynet, men ingen sure miner etter å ha svømt gjennom løypa i morges. Den er godt merket og det er bare å glede seg til start.

Litt trøtt i trynet, men ingen sure miner etter å ha svømt gjennom løypa i morges. Den er godt merket og det er bare å glede seg til start.

På ernæringsfronten har jeg spist godt både i går og i dag. Det står karboloading på treningsplanen og jeg følger opp så godt det lar seg gjøre. Jeg er enda mer nøye enn vanlig med å fylle på etter trening. Sportsdrikk, brødskiver og havregryn går ned. Jeg bruker også tid på å sette opp en ernæringsplan for konkurransen og skaffe det som må til for at den går opp. Dette er for øvrig ikke tiden til å prøve noe nytt. Jeg går for produkter jeg kjenner og har testet godt i forkant. I morgen kommer jeg til å spise litt mindre, rett og slett fordi jeg vil ha minst mulig mat i fordøyelsessystemet før start.

I går ble det middag med sponsorere og venner. Kristian Ottestad Rød skal ikke starte på søndag, så han fylte på med grønnsaker. Jeg holdt meg til raskere karbohydrater.

I går ble det middag med sponsorere og venner. Kristian Ottestad Rød skal ikke starte på søndag, så han fylte på med grønnsaker. Jeg holdt meg til raskere karbohydrater.

Resten av dagen i dag har jeg stått tre timer på stand for sponsorer. Med kompresjonssokker på for ikke å slite mer på beina enn strengt tatt nødvendig. Ikke optimalt, men viktig å jobbe for dem som støtter meg og mine drømmer. Siden lunsj har jeg ligget i sengen, tatt meg en times lur og generelt gjort svært lite. Fortsatt med kompresjonstøyet på.

I kveld blir det middag med Team Smartfish Fuji og forhåpentlig en god natt søvn. Jeg har forsøkt å gi meg selv anledning til å sove ekstra denne siste uken, noe som gir meg det ekstra overskuddet jeg trenger.

Det var veldig varmt her i går. Sola skinte til langt på kveld (her er kl 2205) og det ble vel aldri mindre enn 24 grader på hotellrommet. Håper på bedre søvnkvalitet i natt!

Det var veldig varmt her i går. Sola skinte til langt på kveld (her er kl 2205) og det ble vel aldri mindre enn 24 grader på hotellrommet. Håper på bedre søvnkvalitet i natt!

Den siste dagen før konkurranse. I morgen skal jeg sykle en tur og løpe litt. For min del blir det 30-45 min sykkel for å teste at den funker som den skal. Deretter 30 min løp med innlagte kortintervaller i konkurransefart (totalt 10 min). Så gjenstår det bare å pakke de ulike posene (rød, blå og hvit), sjekke inn sykkel og jobbe med visualisering og forberedelser før både kropp og sinn skal få hvile fra konkurransemaset.

Lykke til med dine forberedelser!

Trenger du litt ekstra inspirasjon? Les gjerne min rapport etter Ironman 70.3 Haugesund i 2013!

Kari på Fuji Norcom sykkel

Siste hardkjør før Haugesund

30 jun Formtoppet og klar

Formtopping er moro. Det er godt å kjenne kroppen få mer energi, stadig slippe opp litt og litt, for så å dukke ned igjen i tøffe intervalløkter. Vel vitende at neste dag byr på hvile og enda mer overskudd.

Området Sørkedalen og Bogstadvannet egner seg godt til brickøkt, så lenge du har en sykkelpasser. Sykling i Sørkedalen og løping på grusen ved Bogstadvannet. Flotte omgivelser og godt vær gjorde økta litt lettere å gjennomføre.

Området Sørkedalen og Bogstadvannet egner seg godt til brickøkt, så lenge du har en sykkelpasser. Sykling i Sørkedalen og løping på grusen ved Bogstadvannet. Flotte omgivelser og godt vær gjorde økta litt lettere å gjennomføre.

I dag var det klart for ukas siste skikkelige hardøkt før Ironman 70.3 Haugesund på søndag. Vel, egentlig var det flere av dem. For først hadde jeg en økt i bassenget på morgenen. Totalt 3200 meter, hvorav 4×400 i racepace-fart. Ikke spesielt hardt egentlig, men nok å jobbe med mentalt. Det er lett å miste fokus og rytme underveis, og jeg har klare arbeidsoppgaver for å hente meg inn når det skjer. Ble nok å bryne hodet på, men mestrer det stadig bedre.

Deretter bar det rett til mentaltreneren min hos Bertrand for påfyll. Mental føde er viktig, og noe jeg virkelig har savnet. Jeg gleder meg alltid til å treffe Tomas og har lært masse nyttig av ham. Ting jeg bruker på hver trening, i hverdagen og i konkurranse. I dag fikk jeg spesifikke øvelser for dagens siste treningsøkt, samt gode råd for Haugesund.

Vel hjemme rakk jeg ikke annet enn å skifte før jeg skulle ut på en skikkelig tøffing av en treningsøkt. En såkalt bricksession, der jeg veksler mellom å sykle og løpe – flere ganger etter hverandre.

Her har jeg gått på sykkelen i bare sokkelesten. Tapte mye tid i starten på å få på meg skoene, men det må jo trenes på så det var bare å øve, øve og øve.

Her har jeg gått på sykkelen i bare sokkelesten. Tapte mye tid i starten på å få på meg skoene, men det må jo trenes på så det var bare å øve, øve og øve.

Da jeg satset mer på kortere distanser kjørte jeg disse øktene regelmessig. I år har jeg ikke gjort en eneste en, så jeg var ganske spent. Jeg har kjørt massevis av overgangsøkter (sykling etterfulgt av løp), men altså ingen brickøkter. Først en god oppvarming på sykkel, deretter 5 runder med 5 km sykkel + 1 km løp. Uten pause mellom. Med konkurranseernæring underveis og skikkelig skiftesone. Trisuiten var på og jeg lot til og med triskoene stå på sykkelen, for når ellers skal jeg få trent på skiftesonens finurligheter?

Antonio løper mye fortere enn meg, så han løp 500 meter lenger enn meg. Jeg var noe raskere i skiftesonen og klarte derfor å rykke fra etter hvert.

Antonio løper mye fortere enn meg, så han løp 500 meter lenger enn meg. Jeg var noe raskere i skiftesonen og klarte derfor å rykke fra etter hvert.

Heldig som jeg var slapp jeg å kjøre økta alene. Det er alltid lettere å presse seg litt ekstra når noen ligger på siden av en, så det satte jeg stor pris på. Av praktiske årsaker trengte jeg en sykkelpasser (for du lar ikke sykkelen stå alene ved Bogstadvannet akkurat). Heldigvis er Joyce også god på heiing og støtte underveis :-) En av mine PT-kunder lot seg friste til å bli med på selve treningen. Takk for økta Antonio!

Joyce ble med på oppvarmingen og fant seg godt til rette som sykkelpasser og teamsupport mens vi svettet i vei.

Joyce ble med på oppvarmingen og fant seg godt til rette som sykkelpasser og teamsupport mens vi svettet i vei.

Etter lørdagens gode opplevelse under Kon-Tri visste jeg at formen er i anmarsj. Det viste også dagens trening. Det blir lettere og lettere å svømme, sykle og løpe. Jeg blir bedre og bedre til å holde fokus og jobbe med det jeg skal. Jeg virkelig gleder meg til å la kreftene slippe til om noen få dager!

Formtoppet og klar

Kari og Antonio på trening

Opptur i Larvik

28 jun Team Smartfish Fuji

Larvik viste seg fra sin beste side under gårsdagens Kon-Tri. Strålende solskinn, et fantastisk publikum og et godt organisert arrangement satte rammene for en solid opptur for meg, for teamet og for triatlonsporten generelt.

Blid gjeng før start i Larvik.

Blid gjeng før start i Larvik.

Det er en sann glede å se mosjonister og aktive side om side, like spente før start og like slitne etterpå. Det varmer langt inn i hjerterota å se stadig flere bli en del av triatlonfamilien. For dette er virkelig en sport for ALLE. En sprintdistanse er overkommelig for de fleste og for de som ikke er helt sikre så bød Kon-Tri også på muligheten for stafett – en glimrende inngangsport til triatlon. At selveste statsministeren dro det hele i gang var jo også en bonus!

Stian, Andrea og jeg var klare før start på den 750 meter lange svømmingen. Vannet holdt ca 16,5 grad og brennmanetene holdt seg en meter under overflaten.

Stian, Andrea og jeg var klare før start på den 750 meter lange svømmingen. Vannet holdt ca 16,5 grad og brennmanetene holdt seg en meter under overflaten.

Og selvsagt var det utrolig deilig å endelig kjenne kroppen fungere godt fra start til mål. Svømmingen gikk som en drøm. Tiden viser at det siste halvårets nedprioritering av akkurat denne delen ikke har hatt særlig innvirkning på farten. 9.38 er helt innafor på 750 meter, spesielt siden jeg for første gang bomnavigerte kraftig på vei inn mot mål. Det gjorde at jeg mistet førsteplassen opp fra vannet, men tok heldigvis igjen det tapte i skiftesonen. Tror aldri jeg har vært førstemann ut av T1 noensinne! Moro å ha motorsykkelen foran meg de 500 meterne det varte, før gutta kom susende forbi med noe mer watt i beina.

Sykkelen min fungerte godt underveis. Jeg har fått nytt styre og den oppleves som rask og trygg. Takk til Birk Sport Larvik som stilte opp for kjapp service på morgenkvisten!

Sykkelen min fungerte godt underveis. Jeg har fått nytt styre og den oppleves som rask og trygg. Takk til Birk Sport Larvik som stilte opp for kjapp service på morgenkvisten!

Syklingen var en snaut 19 km lang jobbeløype. Det var knapt tid til å ta en slurk sportsdrikk fra flaska! Det gikk enten kraftig oppover, nedover, til høyre eller til venstre. Normalt ingen løype som passer meg, men jeg holdt bra unna og kjempet meg gjennom. Visste jo ikke når noen plutselig ville komme bakfra, så jeg holdt et øye på watten og et på veien. De første kilometerne var spesielt tøffe, med drøyt 4 kilometer rett opp. Gledet meg masse til å jobbe på flatene, men vips var det en sving og enda en og slik fortsatte det. Avslutningen ned den like bratte brosteinsbakken var ikke noe lettere, men sykkelkontrollen min er heldigvis blitt mye bedre. Ute av trening slurvet jeg med avstigning inn mot T2, og tapte noen sekunder på dette. Her må det trenes!

IMG_4438

Ut på løp kjentes det som om beina ville gjort hva enn jeg hadde bedt dem om. De bare løp og løp og løp. Trodde ikke mine egne øyne der kilometertiden holdt seg stabilt mellom 4:05 og 4:15. Så utrolig deilig! Endelig tilbake i mine Salming Speed sko, et par som virkelig inviterer til å løpe fort. Jeg var nok et eneste stort glis i hele løpa, der den snodde seg gjennom strandpromenaden, rundt Farris Bad og tilbake. Det manglet ikke på 90-graders svinger, for å si det sånn. Overraskende nok var posisjonen min som første dame aldri truet, noe som ga meg ekstra lave skuldre. Det er aldri negativ for teknikken å vite at dette kommer til å holde inn, bare jeg fortsetter å gi jernet :-)

Her runder jeg Farris Bad for andre og siste gang. Foto: Kai-Otto Melau.

Her runder jeg Farris Bad for andre og siste gang. Foto: Kai-Otto Melau.

En enorm lettelse var det å kunne løfte armene og løpe først over målstreken. Jeg var så innmari glad! For en high det var. At Kristian suste inn til tredjeplass i eliteklassen og at flere på teamet gjorde sine saker sterkt var en ekstra bonus. Vi var en særdeles blid og fornøyd gulgrønn gjeng som smilte om kapp med sola der vi slet med å finne roen etter målgang. Lenge siden jeg har kjent et sånn adrenalinkick! Og så moro det er å dele gleden med laget. Det gjør virkelig hele forskjellen for meg i år :-)

Så glad blir jeg når jeg vinner!

Så glad blir jeg når jeg vinner!

For vi sier ikke nei takk til seire og gode plasseringer, men i bunn og grunn er det glede og mestring som driver både meg og teamet (for å sitere vår Instagram-konto @team_smartfish_fuji). At vi sammen har en slik glede over idretten, det gjør meg så stolt :-)

Og så glade blir vi fordi vi alle er vinnere i triatlon!

Og så glade blir vi fordi vi alle er vinnere i triatlon!

Takk til alle som heiet underveis. Larvik er jo byen jeg gikk på videregående skole i og svømte mange år i. Flere kjente hadde stilt opp og jeg hørte navnet mitt både her og der. Det hjelper så innmari, dere ble sett!

Her med Andrea og Mia som begge debuterte med glans på triatlon i går.

Her med Andrea og Mia som begge debuterte med glans på triatlon i går.

Vinner av herreklassen ble Kjell-Richard Botten. Sammen fikk vi både blomster og premier fra 2XU.

Vinner av herreklassen ble Kjell-Richard Botten. Sammen fikk vi både blomster og premier fra 2XU.

Kristian og jeg suste rett fra pallen og videre i bryllup. Min faste fysioterapeut giftet seg i flotte omgivelser og vi rakk middagen med knappest mulig margin (men vi rakk den!). Kompresjonstøyet var selvfølgelig på under finstasen :-)

Kjolen var heldigvis så lang at det gikk an å ha kompresjon under!

Kjolen var heldigvis så lang at det gikk an å ha kompresjon under!

Sterk rygg

Du kan forresten se video fra konkurransen og flere bilder fra Østlandsposten.

Svøm sikkert i open water

25 jun Svøm trygt i åpent vann

Selv om du er en habil svømmer og trygg i vann, bør du sette sikkerhet først når du trener i open water. På samme måte som vi alle selvfølgelig bruker hjelm når vi sykler, er det et par ting du bør huske når du skal legge ut på trening i havet eller en innsjø.

Uansett hvor god du er til å svømme så bør du ikke svømme alene! Og har du ingen til å følge deg, ta med en Safe Swimmer bøye og ha en spotter på land.

Uansett hvor god du er til å svømme så bør du ikke svømme alene! Og har du ingen til å følge deg, ta med en Safe Swimmer bøye og ha en spotter på land.

Sikkerhet er noe av det første jeg lærer bort til ivrige triatleter og andre som vil svømme i sjøen – såkalt open water trening. Utenfor bassengets trygge rammer lurer det noen farer som det er lett å glemme.

Den åpenbare – nemlig motorisert ferdsel – sier seg selv. Det er vanskelig å bli sett fra båt der vi svømmer av gårde i mørke våtdrakter som er skremmende like sjøens egne farger. Dessuten er det ikke akkurat det første båtførere tenker på, at de skal ta hensyn til svømmere i vannet. Men det er også andre grunner til å ta forholdsregler når du legger av gårde i åpent vann.

Det minste du kan gjøre er å bruke godt synlige badehetter. Dessuten synes man bedre om man svømmer i felt.

Det minste du kan gjøre er å bruke godt synlige badehetter. Dessuten synes man bedre om man svømmer i felt.

Det kan skje deg noe, selv når du minst tenker det. Et illebefinnende, en stygg krampe, eller et panikkanfall. Det kan hende hvem som helst av oss. Nå er vi jo også blitt så mange open water svømmere at kollisjoner med andre mosjonister også bør tas med. Senest i fjor var jeg med vitne til at en utøver brakk nesen i et sammenstøt med en annen svømmer 200 meter fra land. Ikke akkurat en drømmesituasjon.

Med en Safe Swimmer bøye kan jeg ha med bilnøkkel, mobiltelefon, GoPro eller annet jeg har lyst til. Resten av plassen fylles med luft - og vips er du godt synlig selv langt til sjøs.

Med en Safe Swimmer bøye kan jeg ha med bilnøkkel, mobiltelefon, GoPro eller annet jeg har lyst til. Resten av plassen fylles med luft – og vips er du godt synlig selv langt til sjøs.

Her er mine regler for svømming i open water:

  1. Svøm aldri alene. Er du nødt til å svømme alene, bør du ha en «spotter» på land som ser deg og følger med. Da bør du også bruke en Safe Swimmer (se punkt fire).
  2. Bruk en synlig badehette. Det er det minste du kan gjøre for at andre skal se hvor du er. Gode farger er gul, oransje og rosa. Hvitt, blått, grått og svart har lett for å forsvinne i fargene som finnes i sjøen og dens speilinger av himmelen.
  3. Svøm med våtdrakt. Det er ikke varmt nok til å trene i sjøen i Norge uten. I utlandet kan det fint gå an, men en våtdrakt gir deg trygghet og oppdrift. Er det over 26-28 grader i vannet bør du svømme uten våtdrakt for å unngå overoppheting. Men for de fleste her hjemme er det nok mer kulda enn varmen vi frykter til sjøs.
  4. Hold deg langs land. Her er det naturlig nok kortere til redning dersom noe skulle skje, og det er mindre sannsynlighet for å treffe på motorisert ferdsel. Svøm aldri utenfor merket område, dersom det finnes bøyer eller lignende!
  5. Svøm med en godt synlig bøye. En Safe Swimmer bøye fra Swimshop er et enkelt verktøy som du bør ha med deg i vannet. Den er lett å se fra land og vann, du kan ha med deg mobiltelefon (blir kule instagrambilder!) og bilnøkkel, ja til og med litt energi underveis. Spesielt viktig hvis du absolutt MÅ bryte regel nummer 1, men smart uansett. Jo flere som bruker en slik bøye, desto synligere blir feltet av svømmere!
  6. Følg anvisninger og snakk med lokalkjente. Svømmer du på steder hvor det settes ut flagg for å markere hvor trygt det er å svømme? Vær smart og følg disse. Er du i utlandet eller på nye steder? Hør med lokale svømmere hvor det anses som trygt å svømme. Det er ofte vanlig med farlige og sterke strømmer, så sørg for at du gjør deg kjent med disse før start.
  7. Svøm i forhold til evne. Legg ikke ut på langtur uten å være trent for det. Det er like god trening (eller kanskje bedre!) om du finner deg en distanse på 200-400 meter der du kan trene intervaller, fremfor å svømme langtur i ett (kommer jo selvfølgelig litt an på målet med treningen).

Lykke til!!!

Svøm trygt i åpent vann

Nye triatleter er født!

24 jun Selvtilliten måtte på plass før start.

Den største gleden vi kan ha, det er å gjøre andre glad, sies det. Og jo – det stemmer! For ingenting gjør meg mer glad enn å se mestringsfølelsen lyse i øynene til de jeg trener når de endelig tar et steg videre, skjønner sammenhenger og tør å strekke seg lenger ut av komfortsonen enn før.

Det bøttet etter hvert ned med regn, uten at det satte noen som helst stopper for gleden over faktisk å gjennomført deres første triatlon!

Det bøttet etter hvert ned med regn, uten at det satte noen som helst stopper for gleden over faktisk å gjennomført deres første triatlon!

I dag fikk jeg oppleve dette og sitter igjen med en helt euforisk følelse før jeg skal tusle av gårde i seng. Jeg har nettopp sett en gjeng med nye triatleter bli født! I løpet av en drøy time gikk de fra å være vettskremte og stille. Redde for alt fra kaldt vann, skiftesoner og egne begrensninger til å smile fra øre til øre. Klissvåte, men superfornøyde og det oste mestringsfølelse lang vei. Tenk at triatlon kan bidra til noe sånt!

Jeg føler meg utrolig privilegert og heldig som får være den som tar disse utøverne gjennom deres jomfrutur på triatlon. Sammen har vi trent svømming i basseng, syklet i Maridalen og løpt litt her og der. En skikkelig tøff bricksession er også gjennomført. Open water testet vi så vidt forrige uke, men i dag var det altså tid for den lille generalprøven. Treningstriatlon ved Bogstadvannet.

Spent og alvorlig gjeng på vei til start.

Spent og alvorlig gjeng på vei til start.

Hele gjengen skal delta under Tønsberg ByTri i august. En distanse de fleste gruet seg til før dagens trening. Og det var ingen tvil om hva de anså som verst. SVØMMINGEN! Men vannet på Bogstad var varmere enn fryktet, og distansen på knappe 400 meter virket etter hvert overkommelig på de fleste. Det var i hvert fall ingen som ga seg.

Det er helt umulig å ikke bli rørt av scener som dette. For en kveld!

Det er helt umulig å ikke bli rørt av scener som dette. For en kveld!

Alle gikk lydig til start og duppet uti vannet en etter en. Svømte rundt vår menneskelige bøye, nemlig Kristian Ottestad Rød som tok jobben med et stort smil. Overraskende nok kom de alle sammen opp av vannet på stranda noen minutter senere. Litt kråling, noe brystsvømming og faktisk noen ryggtak ble observert underveis. Men da de endelig var oppe av vannet var frykten borte og det var bare å gjennomføre. Himmelens sluser åpnet seg underveis, men det var det ingen som brydde seg om. Det ble syklet og løpt som om det sto om livet!

Skulle jo tro de var født til å gjøre dette.

Skulle jo tro de var født til å gjøre dette.

Tilbake sto jeg som utstyrspasser og heiagjeng. Med tårer i øynene og varme i hjertet. For større opplevelse skal jeg lete lenge etter. For hva er vel livet uten utfordringer? Vi klarer det vi vil, bare vi tør å åpne opp for muligheten! Utøverne «mine» oppførte seg som om de var født til dette. Og det er vi vel egentlig alle? For hvor kommer antagelsen fra om at triatlon er så innmari ekstremt og vanskelig? Triatlon er for alle og passer for alle. Det tror i hvert fall jeg!

Slitsomt ja, men artig lell. Tre stykker inn på 56 minutter. Distansen var ca 400 svøm, 16 km sykkel og 3,5 km løp.

Slitsomt ja, men artig lell. Tre stykker inn på 56 minutter. Distansen var ca 400 svøm, 16 km sykkel og 3,5 km løp.

Det er slike opplevelser som i dag som lar meg sette pris på livet og forstå at jeg virkelig elsker jobben som trener. En opptur uten like. Sliten kropp og tunge tanker forsvinner som dugg for solen. Tilbake står det kun energi. Energi og mestringsfølelse. For både trener og utøvere.

Samhold, mestringsfølelse og treningsglede. Enkle ingredienser for å gjøre livet bedre.

Samhold, mestringsfølelse og treningsglede. Enkle ingredienser for å gjøre livet bedre.

Ingen pingle i år?

1 jun IMG_3836

Nå er det gjort. Open water sesongen her hjemme er endelig innviet!

Med ull under, hettejakke og dunjakke over og med pannebånd på toppen var jeg en smule irritert over temperaturen i morges. 1.juni liksom? Hvor er sommeren!?

Med ull under, hettejakke og dunjakke over og med pannebånd på toppen var jeg en smule irritert over temperaturen i morges. 1.juni liksom? Hvor er sommeren!?

Egentlig burde det ha skjedd for lenge siden, og sånn sett er jeg kanskje litt pingle fortsatt. Vi skriver tross alt 1.juni. Men værgudene later til å tro at det fortsatt er april, så jeg føler meg unnskyldt. I dag var det imidlertid ingen vei utenom. For hver mandag i juni er jeg open-water trener for en sprek gjeng triatleter, og coachen kan ikke være dårligere enn sine elever!

Jeg hadde sko på beina og tights under våtdrakten. Egentlig var det bare hender og ansikt som ble kalde.

Jeg hadde sko på beina og tights under våtdrakten. Egentlig var det bare hender og ansikt som ble kalde.

Heldigvis skinte solen etter beste evne og gjorde så godt den kunne for å varme opp de 10 m/s med kald luft som vinden utfordret med. Bevæpnet med neoprenhette, våtdrakt, 2XU Elite tights og løpesko med sokker, var jeg klar for å entre det kalde havet. Forventet meg et kuldesjokk uten like, men opplevde overraskende nok at det slett ikke var så verst.

Helt til jeg hadde svømt noen meter og puttet ansiktet nedi. Da kjentes det ut som at jeg akkurat hadde blitt utsatt for et nåleangrep. Og jeg som hadde bekymret meg for at de andre ville svømme helt på skeive. Her var det tarzansvømming på alle mann :-)

IMG_3835Vi holdt oss nærme land og svømte rundt en bøye 30-40 meter ut. Ingen vits i å ta sjanser første trening med slik temperatur (12,3 grader). Øvde på navigering og feltsvømming, men ga oss etter 20 min i vannet. Da var de fleste så kalde at det var liten vits i å fortsette. Helsen kommer jo først, og vi savnet alle en badstu å løpe inn i etter endt dyst.

Jeg fikk vist noen teknikker for vending av bøye og navigering underveis, men mest av alt holdt gjengen seg i bevegelse for å holde varmen.

Jeg fikk vist noen teknikker for vending av bøye og navigering underveis, men mest av alt holdt gjengen seg i bevegelse for å holde varmen.

For min del funket det strålende med neopren på hodet og tights under. Ble ikke kald på verken kropp eller hodet. Ansiktet varmet også opp etter de første fem minuttene. Og med sko på beina var jeg aldri kald på føttene. Nå ser jeg faktisk frem til både triathlon og swimrun på hjemmebane i sommer!

Løp for en god sak i sommer!

30 mai Child receiving vaccine courtesy of UNICEF - Copy

Det er ikke ofte jeg som trener anbefaler noen å trene mer enn programmet sier. Jeg er en fast tilhenger av «heller en økt for lite enn en økt for mye» til vanlig. Men for en god sak kan jeg være med på å gjøre unntak.

Nå kan du nemlig ta utfordringen med å løpe én ekstra kilometer på trening og med det hjelpe et barn. Alt du trenger å gjøre er å løpe én ekstra kilometer neste gang du er ute og løper og laste opp en selfie/på Instagram og/eller Facebook med hastaggen #Duracellxtramile. For hvert opplastet bilde med denne taggen, donerer Duracell en vaksine til Unicef. Kampanjen varer ut helgen!

Nå startet vel kampanjen et sted der de bruker miles og ikke kilometer. Men jeg har fått bekreftet fra Unicef/Duracell at det i Norge teller med en ekstra kilometer så det er bare å sette i gang. Hvor mange vaksiner klarer du å donere?

Nå kan du donere vaksiner til barn i nød ved å løpe noen ekstra kilometer!

Nå kan du donere vaksiner til barn i nød ved å løpe noen ekstra kilometer!

Jeg har tenkt å starte allerede i dag. Vi skal ha teamsamling med Team Smartfish Fuji og hvis vi alle løper en ekstra kilometer (eller går for min del da) så blir det noen vaksiner i potten. Bli med du også, husk å tagge bildene og løp for en god sak i sommer!

En og en halv million barn dør hvert år av sykdommer som kan forebygges med vaksinering. Det er banale, men livstruende sykdommer som meslinger, røde hunder og stivkrampe. Ved å delta i #Duracellxtramile, kan du gjøre en forskjell. Så grip joggeskoene og smarttelefonen og bidra. Din ekstra kilometer betyr en vaksine til et barn i nød.

Du kan også følge kampanjen på Facebook.

Ta løpeskoene på og gjør noen ekstra kilometer for barn i nød. En ekstra kilometer gir en vaksine til barn i nød. Husk å tagge bildene dine med #DuracellXtramile

Ta løpeskoene på og gjør noen ekstra kilometer for barn i nød. En ekstra kilometer gir en vaksine til barn i nød. Husk å tagge bildene dine med #DuracellXtramile

Aldri så galt at det ikke er godt for noe? (RR IM 70.3 Barcelona)

23 mai Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Det er ikke moro å stille til start vel vitende om at man skal bryte. Men når situasjonen først var slik, så var det en god anledning til å jobbe med arbeidsoppgaver, fokus og delmål.

Planen var å gjøre en god svømmeetappe og deretter avslutte syklingen på Colldesacreu, ca 18km inn i løypa. Fokuset i vannet skulle være på god svømmeteknikk, navigering og manøvrering i felt. Ikke la meg stresse og ikke la tankene fare. Svømme her og nå, med høye albuer og sterk rytme. Det klarte jeg!

Jeg satte sykkelen fra meg dagen i forveien, vel vitende om at den ikke skulle få kjøre 90 km. Synd, men smart beslutning å ta. Årets hovedmål kommer senere i sesongen!

Jeg satte sykkelen fra meg dagen i forveien, vel vitende om at den ikke skulle få kjøre 90 km. Synd, men smart beslutning å ta. Årets hovedmål kommer senere i sesongen!

Rolling start. Kristian skrøt veldig av sin rolling start opplevelse i Kalmar i fjor, så jeg var ved godt mot der vi stilte oss opp i båser for forventet svømmetid. Men i Kalmar var det vannstart med et begrenset antall utøvere i vannet av gangen. Her var det strandstart med hundrevis i hver bås. Vi måtte bare håpe at folk var ærlige om sine svømmekapasiteter.

Nytt teamtøy, nye våtdrakter og ikke minst sesongstart. Vi gledet oss til å sparke i gang 2015!

Nytt teamtøy, nye våtdrakter og ikke minst sesongstart. Vi gledet oss til å sparke i gang 2015!

Jon og jeg stilte oss i feltet for sub 30 min. Det var vi ikke alene om. Jeg talte kun tre rosa hetter, men veldig mange gule. Vi var omsluttet av testosteron og det vi fryktet var svømmere langt tregere enn oss, men med sterk selvtillit. Jeg forberedte meg på en tøff start. Bestemte meg for å ta det rolig uti, siden jeg uansett ikke kunne løpe ned til vannet. Pro-herrer startet 07, damene to min etter.

Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Jeg trodde at Rolling Start skulle bli snillere enn vanlig start. Men der tok jeg kjempefeil. For i vanlig start stiller jeg med damer som svømmer MYE saktere. Her var jeg plutselig i bås med hundrevis av menn som svømte hardt og fort (og hodeløst).

Da starten vår endelig gikk 0705 var det som et vårslipp av kuer. Kaos og kaving. Som vi trodde ble det løpt svært raskt ut, bare for at feltet stoppet nesten helt opp noen meter senere. Makan!

En oppfordring til alle lesere; skal du delta i en rolling start, vær vennlig og still deg der du bør. Er du ikke bedre enn 32 min, da stiller du deg ikke fremst i sub30!

Jeg kom meg overraskende nok bra gjennom kaoset. Var oppe og kikket på nesten hvert tak de første 200 meterne for å navigere unna de verste sinkene. Det var litt av et basketak og det ble raskt tydelig at mannfolk ikke liker å se en rosa badehette suse forbi. Ble noen ekstra beinspark her og der for å slippe unna!

Jeg hadde håpet at det ville roe seg etter første bøye, men når jeg kom dit var det med x antall andre gode svømmere. Det var bare å fortsette navigeringen og sjekke ruta hvert femte tak. Mange var på villspor og jeg kunne ikke stole på et eneste par bein. Kjørte mitt eget løp og tjente på det. Egentlig synes jeg ikke det gikk spesielt fort. Men valgte å ikke la de tankene stjele energi. Ett tak av gangen, hold fokus!

Ved runding halvveis hadde jeg tatt igjen flere oransje hetter (pro damer). Det kunne ikke gå så veldig sakte likevel. Hold trykket! Noen hundre meter senere var det attpåtil noen røde hetter å se (pro menn). I tillegg hadde jeg følge av en rosa hette hele veien. Vi så ut til å velge samme spor. Brukte hodet i motlyset, istedenfor å følge hordene blindt. Siden bøyene var nærmest umulige å se mot sola, ble det navigering på den isteden (sola altså). Det funket!

Vending siste bøye og 300 m inn til land gjensto. Det var ganske langt i motstrøm og bølger. Lå nå side om side med den rosa hetta og prøvde å riste henne av meg. Uten hell. Fikk en ufrivillig bodysurf inn på stranden og vips var hun løpt av gårde mot T1. Jeg gikk (som planlagt) og fikk en high five fra speaker (samme som i Haugesund).

Det er ikke moro å være blant de første opp av vannet for så å bli forbiløpt og forbikjørt. Men siden det var planen lot jeg det bare være. Nøt stemningen og det faktum at jeg tilsynelatende hadde gjort jobben på svøm. Klokka sa 28 min (ikke raskt!) men plasseringen var god. Alt er relativt og tiden kommer mye an på kaos, bølger, lengde og strøm. Det gjelder å ikke la seg henge opp i etappen som er gjort, men heller fokusere fremover.

Noe som er skikkelig vanskelig er å holde igjen på innsats når man først er i konkurransemodus. Spesielt når jeg var blant de første opp av vannet. Hele meg ville bare kjøre på sykkel. Kneet kjentes jo bra ut, eller hva? Det er vel bare å gunne på?

Igjen var jeg glad for at planen var satt. Avtalen med Jon, fysio og trener var at jeg måtte være smart og gi meg. Jovisst var formen bra. Beina var lette og kneet ganske i orden. Men nesten holder ikke. Jeg kjente godt motstand i kneet da stigningene kom. Likevel ville jeg fortsette. Bare litt til, det går vel bra?

Er det en ting som er kjipere enn å vite at man skal bryte, så er det å se lagkamerater bryte som absolutt ikke har tenkt til det. 300 meter før avtalt vendepunkt ser jeg Jon komme nedover med stor bandasje på hånden! «Tror jeg har brukket tommelen, går det bra med deg?».

Jeg svarer i forfjamselen at joda, jeg har det fint! Var nesten så jeg kjørte forbi toppen bare for å se til at en av oss i det minste fullførte. Men vrengte av veien i siste liten. Tok av chipen og fikk gitt den til en dommer. Så gjaldt det bare å ta den tunge veien tilbake til start. For selv om det var nedoverbakke var det en indre eviglang motbakke, i strid mot alle mine følelser og konkurranselyst.

dnf

Denne vendereisen hadde jeg gruet meg til. Å sykle motsatt vei av alle andre. Det var faktisk ganske tøft, å se alle som var på vei mot den gode opplevelsen som en konkurranse normalt er. De som skulle kjempe om å nå målene sine og få jobbe hardt i noen timer til. Men – jeg hadde en plan, og den skulle følges. Valgte å smile til alle og heie på dem. Unngikk såvidt kræsj med et par dommere på motorsykler, det var tydelig at de ikke hadde tenkt på at det kunne komme noen nedover! Grøss og gru om det hadde vært en ambulanse i utrykning som skulle «feil vei». Jeg kunne i det minste styre unna.

Noen kilometer nedi bakken tar jeg igjen Jon. Han har det vondt. Og den karen lar seg sjelden affisere av smerte, så jeg skjønner at det er verre enn han vil gi uttrykk for. Han møtte veggen 4 meter inn i svømmingen og en brukket tommel ble resultatet. Vi er meg en sprek gjeng! Litt galgenhumor må til på en slik dag. Det var jammen godt at vi hadde hverandre der vi noe slukøret rullet av gårde. Det gjorde alt mye lettere. Og flere skulle vi bli.

Litt lenger nedi bakken finner vi en spanjol som trenger vår hjelp. Et røket kjede har satt en effektiv stopper for hans videre deltagelse. Og for hans vendereis til T2. Det tok litt overtaling til, men han lot til slutt Jon hjelpe ham i oppoverbakker og flater (bilde kan du se her). Hvordan Jon klarte det er for meg ubegripelig. Med brukket tommel og vond hånd på sykkelen, og den andre på korsryggen til Eloy. (Eloy har skrevet om opplevelsen på bloggen sin, Trilosofia. Jeg brukte Google Chrome som automatisk oversatte det meste.) Jeg skulle gjerne hjulpet til, men med mine balansekunster så hadde det nok blitt mer katastrofe enn noe annet.

Uansett, vi var en fin trio som nærmet oss Calella.

Jon fikk en stor klem av spanjolen som trist dro av sted for å møte sin ventende familie. Vi ruslet mot T2 for å hente utstyret vårt. Jon smatt rett inn på medic-teltet og fikk hjelp der. Et lite håp om at det ikke var brudd likevel, men røntgenbildene på legevakten i Oslo dagen etter levnet ingen tvil. Tre ukers svømmeforbud. Jaja, ikke noe å gjøre med. Neste gang stiller vi oss fremst i rekken, løper så fort vi kan og sprinter til første bøye er rundet!

Om ikke annet fikk vi tilbrakt resten av nasjonaldagen på stranden, mens vi heiet de andre til mål og med stor beundring så Jan Frodeno løpe inn til seier i herreklassen.

Vi er verken langsinte eller sure. Det hjelper ikke å klage over det som er gjort. Sola skinte, det var 17.mai og smilene kom etter hvert frem.

Vi er verken langsinte eller sure. Det hjelper ikke å klage over det som er gjort. Sola skinte, det var 17.mai og smilene kom etter hvert frem.

Alt i alt var det en dag med blandede følelser, nye bekjentskaper og motivasjon for videre satsing. Det er givende å heie på andre utøvere, da kjenner jeg bare lyst til å delta mer selv. Stor gratulasjon til Stian på teamet som fullførte med glans! Håper å se flere slike Finisher-bilder av lagkamerater i sesongen som er i gang.

Og den stakkars spanjolen vi hjalp? Han bodde et kvarter unna hotellet vårt i Barcelona der Kristian og jeg tok oss noen dager ferie etter konkurransen. Dermed fikk vi en treningskamerat og fremtidig guide til senere turer i området :-)

Kristian, Eloy og jeg fikk noen gode økter i treningssenteret som lå et kvartal unna hotellet. Topp stemning!

Kristian, Eloy og jeg fikk noen gode økter i treningssenteret som lå et kvartal unna hotellet. Topp stemning!

Ironman 70.3 Turkey 

22 mai IMG_3605-0

Da jeg satt på flyet hjem fra Barcelona i går fikk jeg en mystisk melding på telefonen. «Gratulerer med Tyrkia» sto det. Jeg ble med ett nysgjerrig. Hadde jeg vunnet?!

På expoen i Calella hadde jeg nemlig levert inn navnet mitt i et lotteri for å få en gratis plass til Ironman 70.3 Tyrkia i oktober. Siden jeg ikke skulle fullføre i Spania, var det en god måte å prøve lykken for en sen avslutning på sesongen i stedet. Og jammen – her hadde de plukket ut min lapp av alle som lå i bollen!



Humøret steg betraktelig der jeg satt på flyet hjem fra Barcelona og det som for min del hadde vært en litt bedrøvelig 17.mai helg – til tross for god svømming og avslapning generelt. Det er bare ikke slik jeg liker å gjøre mine konkurranser. Jeg liker å starte med full maskin, kjøre på videre og nå mållinjen vel vitende om at jeg har gitt alt. Vel, jeg får en ny mulighet i oktober! 



Halvdistansen i Tyrkia blir en god anledning til å se hva dette landet har å by på av triatlonfasiliteter. Gloria Sports Arena ser fantastisk ut, som et splitter nytt og enda større Club La Santa eller Playitas. Jeg vet at mange av dere sikkert har fordommer mot å drive sport i Tyrkia, men jeg har skjønt at det absolutt er verdt et besøk.

Jeg ser frem til å besøke Gloria Sports Arena!

Jeg ser frem til å besøke Gloria Sports Arena!

Helt siden en tyrker tok mot til seg i Haugesund for tre år siden og spurte: «Er du Fullfart Lingsom?» har jeg hatt lyst til å reise dit for å trene og muligens konkurrere. Han (Nuri heter han) fulgte meg på instagram og vi har holdt kontakten siden.

Nuri er en del av triatlonteamet rundt Gloria Sports Arena. Her er han i Haugesund under halvdistansen der for noen år tilbake.

Nuri er en del av triatlonteamet rundt Gloria Sports Arena. Her er han i Haugesund under halvdistansen der for noen år tilbake.

For et par uker siden ble han nesten drept da han ufrivillig møtte en lastebil mens han var ute og syklet (det kan skje i Norge og det kan skje i Tyrkia). Jeg ser frem til å treffe Nuri igjen, i mens kan du følge ham på @aslannuri på Instagram om du vil.

Sjekk ut konkurransen du også. Ingenting er så moro som å konkurrere med venner og kjente! Du finner godt med informasjon på Ironman 70.3 Turkey sine offisielle nettsider.



Saltvann til frokost

16 mai IMG_3512-0

Før et triatlon er det alltid lurt å svømme i løypa på samme tidspunkt som starten går. Da gjør du deg kjent med lysforholdene og ikke minst hvor sola står mens du skal svømme. Derfor sto vi tidlig opp idag for å hoppe i vannet akkurat kl 0705.



Sola hadde ikke helt stått opp, men lyset var brukbart. Mye dønninger gjorde noen av Bøyene utfordrende å se, men det tok ikke lange tiden før vi hadde klart å time navigeringen på toppen av dem. Det var forfriskende godt å være tilbake i open water!



Nye våtdrakter har vi også fått med på tur. Årets modell av 2XU X:3 satt godt og var som fløyel å svømme i. Det er vel første gangen jeg har hoppet i en ny drakt for første gang uten å få så mye som en bitteliten panikkfølelse, ubehagelighet eller tenkt på passform og vann i drakten. S/M passer rett og slett perfekt på min kropp! Nye paneler for høy albue var aldri i veien. Uvant i starten, men det gikk fort og greit fremover, selv om Jon ertet så godt han kunne med hai og barracuda underveis.



Angret stort på at jeg ikke hadde GoPro eller telefon med til havs, for det var et fantastisk lys der ute. Jaja, dere får bare visualisere. Soloppgang, dønninger på stille hav og triatleter i fleng mellom bøyene der ute. Magisk!



Kan Jag Kan Du

"Du är din framtid, idag"

triathlonmorsan

Att vara mamma och triathlet är det bästa jag vet!

franktindvik.com

MIN JAKT PÅ RASKERE RUNDETIDER

LoneSwimmer

who dares swims

RunIngvill

You can run but I'll run faster...

Adriel BACON Young

Bondi Beach Lifeguard and Aspiring Athlete

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 031 andre følgere

%d bloggers like this: