To gretne gamle damer tok nesten livet av syvåringens idrettsglede på Sognsvann i dag.

Hjertet sank langt ned i magen da jeg møtte Magnus skjelvende av frykt og oppløst i tårer på en av våre runder rundt Sognsvann i formiddag. Han hadde kommet 100 meter foran meg i løypa og var ute av syne en liten stund. Jeg trodde først han hadde falt og slått seg, men der tok jeg feil. Han hadde blitt stoppet av to gretne, gamle damer som på svært ublidt vis hadde fortalt ham at sykling var strengt forbudt rundt vannet.
Det tok lang tid å roe ham etterpå, og en liten stund lurte jeg på om det noen gang ville være mulig å få ham med på tur igjen. Han var knust og redd, og jeg skulle gjerne tatt en alvorsprat med disse gråhårede vesenene som på død og liv skulle ødelegge idrettsgleden hans i dag. Men Magnus var altfor redd til at jeg fikk stoppe da vi passerte dem igjen en halvtime senere. Og hørte dem gjorde vi uansett. Joda, vi var visst både egoistiske og uforskammede, måtte vi vite.

Nå skal det sies at den ansvarlige voksenpersonen i dette tilfellet, altså meg, er fullt klar over at det er sykling forbudt i deler av løypa rundt Sognsvann. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg trodde dette gjaldt for voksne syklister på treningstur, ikke for syvåringer (eller andre barn) som bruker sykkelen i gang- og joggefart. Magnus har syklet rundt vannet siden han startet å bruke løpesykkel som toåring, og vi har aldri mottatt noen annen form for tilbakemelding enn oppmuntrende heiarop og beundrende blikk.
I mitt hode er det stor forskjell på et barn på sykkel, i vanlige klær og i lavere fart enn mange løper – og en merkejagende Birkenmosjonist på ivrig treningstur i Nordmarka. Og om det så skulle være så ille at en syvåring sykler langs vannet, så ta det i det minste opp med barnets foresatte – ikke skjell ut et barn som koser seg i naturen! Det må jo være lov å bruke hodet, selv i marka?

Det skjærer meg langt inn i hjertet at det ikke skal være mulig å bruke skjønn når man ferdes i naturen, selv på populære områder som Sognsvann. Det må være mulig å se forskjell på et barn som koser seg på tur, og en syklist på trening? Kan det være så innmari vanskelig å se at syvåringen sykler sakte, tar hensyn og gjerne stopper ved den minste usikkerhet rundt hvilket veivalg han skal ta? At han sykler ved siden av sin løpende mor, prater som en foss og smiler fra øre til øre?
Heldigvis for meg og Magnus så møtte vi ganske mange andre mennesker rundt Sognsvann i dag også, selv om det absolutt var en rolig dag der ute i og med at solen glimret med sitt fravær. Vi så gamle menn med staver, en krokrygget mann med stokk, folk med hunder, treningsglade mosjonister i ivrig driv, familier med barnevogn og andre på rolig skravletur. Felles for dem alle var at de lyste opp og smilte da Magnus og jeg kom mot dem. Noen av dem heiet og hilste svært hyggelig da vi passerte. Andre mente at mor måtte få opp farten for å holde følge, sagt med et stort glimt i øyet. Nettopp slik barn på tur bør møtes, enten de er syklende, gående eller løpende. La dem få oppmuntrende tilrop!
Det spørs om jeg får med meg Magnus rundt vannet ved en senere anledning. Men jeg krysser fingrene for at det går. Og om du er uenig i valget mitt om å la ham sykle ved siden av, gi meg gjerne beskjed. Men ikke skjell ut guttungen min!

Helt enig med deg. Av samme grunn sykler også vår Casper (6 år) på feil side av veien når jeg løper og han sykler. Det er langt mindre fare forbundet med å ha han på samme side som meg (og i mitt tempo), enn på «riktig» side av veien. Når vi sykler sammen er vi selvfølgelig på høyre side.
Det er ikke lov å sykle på denne stien og det er det gode grunner til. Det er ikke vanskelig å forstå at man glemmer det, barna er små og blir større og plutselig har ting som før var ok blitt ikke ok. Dette er ditt ansvar, og han fikk svi for din tabbe og ble selvsagt lei seg. I tillegg syklet han tydeligvis såpass langt foran deg at damene rakk å både snakke til ham, gjøre ham fortvilet og gå videre før du kom. Det kan godt hende de holdt en ubehagelig tone, noen voksne gjør dessverre det når de snakker til barn, og det er synd at du satte ham i en situasjon der han uvitende brøt regler slik at han ble utsatt for kjeft. For det risikerer man faktisk, når man bryter regler der mange ferdes. Jeg er helt sjokkert over at dere fortsatte videre på samme sti etter at dere var gjort oppmerksomme på at det ikke er lov?? Han ble lei seg, det er leit, men det er ikke farlig. Jeg ville bedt ham pent om unnskyldning for å tankeløst ha satt i situasjonen, tørlet tårer og sett fremover. Barn dauer ikke av å bli lei seg, faktisk, det er noe vår generasjon av foreldre ofte glemmer… God tur videre, og du som ferdes mye i marka vet selvsagt at det finnes massevis av løyper med god plass for løpende mamma og syklende gutt. 🙂
Fikk den samme følelsen av uforskammet oppførsel av syklister i full fart opp/ned mot Ullevålseter forrige uke.
Mens datteren min og jeg gikk med vår 8mnd gamle hund i bånd fikk vi slengt etter oss flere ufine gloser fra menn og ei dame som racer i full fart med hjelm og briller på syklene sine, vår hund som også trenger sosial trening ved nettopp å gå turer ute hvor folk ferdes ble redd da de suste forbi rett ved siden av oss, og dermed bjeffet hun. Hva med at syklistene utviser litt hensyn der de suser nedover, og tror de eier veien. Naturen er for alle, ut og nyt den mosjonister, syklister, gående, joggende, men prøv å husk folkeskikken med ut på tur:)
Håper så inderlig du kommer med nye innlegg igjen snart. Følger deg på Instagram også, så får med meg noe, hvordan treningen osv går. Men hadde håpet på mer utfyllende innlegg, spesiellt etter hjerteoperasjonen og hvordan det står til med kroppen nå. Og hvordan treningen og konkurransene går etter inngrepet og generelt?
Du er en ispirerende person, som jeg beundrer, du gir ikke opp uansett ❤
Gleder meg til å følge med på live oppdateringene på norseman til helgen, mener jeg har fått med meg at du stiller. Håper du får revansjen din fra i fjor. Masse lykke til. Hadde vært konge med en skikkelig oppdatering om dine forberedelser inn mot norsman, av trening, mat, hvile. sosialt og det som hører med, hvordan du spiser siste dagene og timene, hva du får i deg på selve dagen. Og hva feiringen består av.
Masse masse lykke til uansett 🙂 jeg heier på deg.