Oppskriften på en god dag!

30 jul

At humøret svinger kraftig når en går skadet kan jeg lett sette to streker under. Det er som et skiftende skydekke ispedd kraftig tordenvær med fare for lyn. Da gjelder det å huske at over skyene skinner alltid sola. Og når det glipper opp er det rett og slett herlig. De mentale soldagene forsøker jeg å nyte så godt jeg kan! I dag var en slik dag :-)

20140730-214429.jpg

Den startet på beste mulige vis. En svømmetur utenfor Bygdøy med min Ö till Ö-partner Jon. Bare så det er sagt: Jeg liker ikke saltvann. Jeg liker ikke å svømme open water. Jeg liker ikke brennmaneter, hai, tang eller synet av noe annet på bunn enn taktfaste og tettpakkede fliser.

Men – jeg liker Jon. Og jeg liker å trene med venner. Så da trosset jeg redselen og kom meg uti det store HAVET! Og i dag likte jeg det. Må jo faktisk ha stått opp med riktig bein eller noe. Det skader jo ikke at Jon er psykolog heller 👍 Takk :-)

At jeg klarte å løpe opp til dusjen og få av meg våtdrakten innen rimelig tid gjorde også sitt for det gode humøret. Mens praten gikk med Jon (som skal kjøre Norseman til helgen), fikk jeg skiftet til sykkeltøy og spist frokost nummer to (banan, Smartfish og energibar). Vips var jeg klar for sykkeltur. Ute!

20140730-215548.jpg
Rakk ikke ta bilde engang, men var glad for å slippe rulla :-) Det har absolutt gått både fortere og lettere med Fullfart i Maridalen før, men det ga jeg blanke i. Jeg syklet ute, det gjorde ikke vondt i leggen og sola skinte både utenfor og «innafor».

20140730-215914.jpg
Med et stort smil kom jeg meg svett og blid til barnehagen for å hente lillegullet. Vi hadde begge behov for å
kjøle oss ned, så turen gikk til Bogstadvannet. Herlig å ha overskudd til å glede meg sammen med Magnus. Hver vår is og et langt bad senere fikk vi skikkelig kvalitetstid mens sola sakte tinte oss opp igjen. Dette varmet et mammahjerte!

20140730-220425.jpg
Fortsatt i treningstøyet (alltid kledd for neste økt!) ble det en rask (men god) middag. Og mens far og sønn tok støvsugeren fatt, ble det en liten løpetur på hu mor.

Startet jo lett løpeopptrening forrige uke, men har tatt det helt piano siden mitt forsøk på «minicomeback» i helgen. Beinet sa klart fra at det ikke var klar for påkjenningen (vips der kom tordenværet).

I dag skulle jeg få lov til å prøve igjen. 10×1 min løp. Med ett minutts gange mellom. Og joda, det gikk. Leggen verket den, men det var helt klart muskulært – ikke noe farlig.

Etter en slik dag har jeg funnet oppskriften på et stykk #happygirl. Du tar en del god venn, mikser det med ulike deler svøm, sykkel og løp og sper på med kvalitetstid med familien og næring underveis. Nødt til å bli gull, håper din dag var minst like bra!

20140730-221138.jpg

Bli med på Open Water i august!

28 jul

Jeg kommer ikke tilbake til triathlon fullt så fort som jeg hadde ønsket denne sommeren. Derfor er det på tide å se seg om etter andre mål. Hvorfor ikke starte der jeg er best, nemlig i vannet? Det passer jo perfekt for et bein som helst ikke skal brukes mer enn nødvendig.

Fra open water trening med juniorlandslaget på Mallorca i påsken.

Fra open water trening med juniorlandslaget på Mallorca i påsken.

Og for dere som følger bloggen og gjerne gjør triathlon til vanlig, eller forbereder dere til ett – hvorfor ikke bli med på moroa? Etter en liten kikk på alternativer så er det de to open water arrangementene Oslo har å by på i august som frister mest for min del. Nærme hjemme blir aldri feil i min bok. Derfor ser du mitt navn på startlistene både på Ulvøen Rundt og Oslo Open Water (Tjuvholmen Rundt).

Ulvøen Rundt er et tradisjonsrikt arrangement vekket til live igjen av Nordstrand Idrettsforening Triathlon i samarbeid med Lambertseter Svømmeklubb. Løypa går ikke overraskende rundt Ulvøya og er 2250 meter lang. Konkurransen skjer den 6. august kl 18. Det er 62 tilgjengelige plasser og nedre aldersgrense er 15 år. Mer info om Ulvøen Rundt finner du på disse nettsidene og på arrangementets Facebook-side. Det hadde vært gøy å se dere på startstreken! Er du allerede motivert til å delta sender du en mail til svommefort@gmail.com (førstemann til mølla, påmeldingsavgift 250 kroner).

Oslo Open Water (Tjuvholmen Rundt) arrangeres av min svømmeklubb Oslo Idrettslag Svømming den 23. august. Her har du flere valgmuligheter: Enten stille lag med tre andre for å svømme 4×500 stafett, eller å stille opp individuelt på 1000 meter open water. Jeg synes det er flott at distansene er så korte, det gjør terskelen lavere for å delta, selv om det for min del nok er noe i korteste laget. Den siste tids open water økter har jo vist at jeg holder 1500-fart både på halv ironman-distansen og timesøkter i sjøen.

Fra dagens økt i sjøen. Målingene er jo aldri helt til å stole på, men at det går greit unna i open water for tiden er ganske sikkert.

Fra dagens økt i sjøen. Målingene er jo aldri helt til å stole på, men at det går greit unna i open water for tiden er ganske sikkert.

Om jeg stiller individuelt eller på lag er foreløpig uvisst. Spørs om jeg finner noen motiverte svømmere å stille med! Her finner du mer informasjon og påmelding til Oslo Open Water.

Har du aldri deltatt i triathlon før, men kunne tenke deg å svømme open water skal du vite at temperaturen i havet nok blir så varm at du klarer deg helt uten våtdrakt. Men – det er aldri dumt å benytte seg av den så lenge det er lov. Den gir deg nemlig oppdrift og holder deg stabil i vannet. Hvilken våtdrakt du bør velge kan du lese mer om i dette innlegget. For Oslo Open Water er det også mulig å leie våtdrakt fra TYR, les mer om det på TYR sine sider.

Jeg hadde også gleden av å være med Rasmus Henning på Open Water-kurs i fjor. Han holder nytt kurs igjen den 7.august – på Sognsvann. Det kan du være med på helt gratis og mer info om det finner du her!

Så, hva sier du? Ses vi i Oslo for Open Water i august?

Gode briller for open water

Husk også at du får 20 % rabatt på alt hos Swimshop hvis du skriver Full Fart i «melding til salgsavdelingen». Mer om rabatten og produktene Swimshop har finner du i dette innlegget.

To minutter i himmelen

22 jul

Beinet mitt besto tentamen i helgen. To lange turer i fjellet – totalt nesten ni timer gange i ulendt terreng. En hel dag hvile fulgte og i går var det klart for eksamen. Ville beinet tåle å løpe?

Jeg varmet opp med en hel time på ellipsa, intervaller på 2×5 + 2×10 min. Hvilte noen timer med søstrene mine på Farris Bad – men så var det bare å hoppe i det. Bokstavelig talt. For selv om jeg har hatt veldig lyst til å løpe i et par uker nå, har jeg klart å holde igjen. Og nå som fysio endelig hadde gitt meg sitt «JA», var jeg plutselig litt redd. For tenk om det ikke ville gå!

Det skjedde nemlig da jeg startet forsiktige løpesteg i Danmark for en uke siden. Da tålte jeg kun 3×30 løpesteg med god hvile mellom før leggen ga tydelig beskjed om å stoppe. Ville det samme skje igjen?

Jeg startet nå med å gå et par minutter på brygga før jeg tok sats. Det var jo bare å begynne. Og for en herlig følelse det var å kunne løpe! Jeg fløy bortover langs vannet og kunne ikke brydd meg mindre om 32 varmegrader og svetten som silte.

Ett minutt. 90 sekunder. Etter to minutter løping fant jeg ut at det var best å gå litt. Ble ett minutt pause. Så var jeg klar for to nye minutter. To minutter i himmelen! Når man har vært nødt til å være uten løping i SYV hele uker, da er det fantastisk deilig å endelig få kjenne luft under føttene :-) Og så glad ble jeg for å kunne løpe totalt 4×2 min pluss tre stigningsløp med gange mellom:

20140722-221046.jpg
Jeg hoppet av glede og kunne svært fornøyd fortelle lillesøster at Joda, jeg kan løpe!

Nå er ikke ti minutter løping all verden. Jeg skal fortsatt bruke god tid på å trene meg opp. Korte turer annenhver dag, forsiktig belaste og trene opp igjen muskulatur som ikke er brukt på lenge. (Utrolig hvor støl man kan bli av ti minutter!).

Men ti minutter løping var for meg en STOR seier. Et gigantisk steg i riktig retning. Og helt klart verdt en feiring med iskrem!

20140722-221407.jpg
Jeg skal komme tilbake, og med lys i tunnelen ble det brått mye enklere å motivere seg til den siste viktige biten av opptreningen. Best av alt? Jeg hadde ikke vondt i leggen verken i går kveld eller i dag. Det betyr ny løpetur i morgen!

20140722-221558.jpg

En familievennlig fjelltur i lett terreng (Torfinnsbu-Bygdin)

20 jul

Ser du etter en flat fjelltur i lett terreng som passer for hele familien, kan vi trygt anbefale stien fra Torfinnsbu til Bygdin. Den er enkelt fremkommelig for store og små, lett å finne og har akkurat nok utfordringer til at den verken blir for kjedelig for de litt større eller for vanskelig for de minste. Du bør beregne fem-seks timer inkludert stopp underveis hvis du går med barn rett fra brygga mot Bygdin. Vi brukte syv timer fra M/S Bitihorn forlot kaia ved Bygdin til vi var tilbake, men hadde en liten omvei underveis.

Lett terreng og gode stier gjør turen fra Torfinnsbu til Bygdin svært familievennlig.

Lett terreng og gode stier gjør turen fra Torfinnsbu til Bygdin svært familievennlig.

Siden Kristian ligger i trening mot Ironman Kalmar om få uker, startet han likegodt med å løpe de 12km fra Beitostølen til fergeleiet ved Bygdin Fjellhotell. En rask kattevask ved innsjøen og han var klar for neste etappe – 15 kilometer langsmed vannet fra Torfinnsbu til Bygdin.

Kristian i fint driv på Valdresflya.

Kristian i fint driv på Valdresflya.

At turen starter med en båttur trekker heller ikke ned på poengskalaen for en familietur. Vår fireåring satt som klistret til båtruta der vi putret av gårde mot flytebrygga ved Torfinnsbu.  Fergeleiet er ved Bygdin Fjellhotell (parkering koster 40 kroner og betales i resepsjonen på hotellet). Båten brukte vel 50 minutter ut og kostet 320 kr en vei for to voksne og ett barn. Og ja, du kan betale med kort! Båtrutene finner du forresten her!

Å få kjøre båt er en stor opplevelse for Magnus. Bygdin viste seg fra sin beste side med blikkstille vann. Det var bare MS BItihorn som lagde krusninger på vannet.

Å få kjøre båt er en stor opplevelse for Magnus. Bygdin viste seg fra sin beste side med blikkstille vann. Det var bare MS BItihorn som lagde krusninger på vannet.

Å stige av båten på en flytebrygge i så klart vann at bunnen ses på 20m dyp er spennende i seg selv. Når plutselig halve brygga (og de på den!) befinner seg under vann, blir det brått vel mye action. Et tips på veien; ikke gå mer enn to personer av gangen, spesielt ikke der det mangler pontonger under! Vi slapp heldigvis å bli våte på beina, men familien foran måtte alle starte den fem timer lange gåturen med kliss våte føtter. Flaks for dem at sola skinte og varmet godt.

Besøket ved Torfinsbu var lite nevneverdig, men det gjorde ikke oss noe å få en liten time ekstra på tur. Hvem liker vel ikke å gå over fossefall?

Besøket ved Torfinsbu var lite nevneverdig, men det gjorde ikke oss noe å få en liten time ekstra på tur. Hvem liker vel ikke å gå over fossefall?

Vi hadde lest at det var verd turen å gå mot Torfinnsbu først. (Denne hytta kan du også overnatte på om det er ønskelig.) Derfor startet vi med å gå 25 minutter «feil vei», bare for å kjøpe en to kaffe, to epler og en kvikklunsj til den nette sum av 85 kroner. Det var en skuffelse. Men vi fikk tatt oss over ei spennende bru, der Magnus helst ville gå selv. Jeg hadde hjertet i halsen, men han klarte seg fint. Erfaringen er at barn klarer utrolig mye, bare de gis anledning til å utfordre seg selv litt. Etter en times omvei var vi altså klare for å gå riktig vei mot Bygdin.

Her var vi heldige å ha bruer, steiner og andre kreative løsninger ved våte overganger. Flesteparten av stedene måtte vi imidlertid vade/hoppe/søke lykken :-)

Her var vi heldige å ha bruer, steiner og andre kreative løsninger ved våte overganger. Flesteparten av stedene måtte vi imidlertid vade/hoppe/søke lykken :-)

Og om ikke vi ble våte på beina før start var det nok av muligheter underveis. Mye snø i fjellet og mye regn i dagene før gjorde at det var vann og gjørme overalt. Gutta hadde fjellsko, men jeg hadde valgt joggeskoene. Big mistake! Men med 20-25 grader gjorde det lite om skoene lagde artige sugekopplyder hele veien hjem. Men jeg ble lei av å gå i myr og vann, så Magnus og jeg tok noen lengre biter av veien langs stranden. Fint å gå og fint å utforske rullesteiner og bekkeløp, samt kikke ned i det krystallklare fjellvannet.

Blikkstille vann og flott utsikt. Moro å gå langs stranden ved vannet!

Blikkstille vann og flott utsikt. Moro å gå langs stranden ved vannet!

Jeg gikk med bæremeisen hele veien, men slapp heldigvis å ha Magnus oppi noe særlig. Vi sørget for å ta nok pauser på veien og prøvde å holde en «intervall» på 60-90 min mellom rastene. Husk nok niste, for det er ingen steder å få påfyll underveis. Vi hadde med 12 brødskiver med pålegg, 100 gram sjokolade, en pose nøtter, en pakke kjeks, cherrytomater og vannflasker. Alt forsvant og vi var sultne da vi vel var fremme.

Hyppige, men korte stopp underveis gjorde at vi holdt energien oppe.

Hyppige, men korte stopp underveis gjorde at vi holdt energien oppe.

Magnus holdt farten oppe, hoppet fra stein til stein og lekte seg fremover mot målet. Noen steder var vegetasjonen så høy at han nærmest forsvant nedi mellom buskene.

«Mamma, nå er vi på jungeltur!»

Gleden var stor og han nærmest lyste der han sprang i forveien for å vise vei. Etter et lite kræsjkurs i stigåing ble han raskt en fjellvant gutt. Steget ble lettere for hver time, og han kunne stolt proklamere halvveis at «mamma, nå har jeg gått på fjellakademiet!». (Sterkt inspirert av Dragetrenerens Drageakademi).

Familien Lingsom til fjells

Her tar vi siste rast på veien tilbake mot Bygdin. Ca en time igjen til mål og motivasjonen er fortsatt høy.

Etter ni kilometer på tur kunne vi se Bygdisheim ganske nært der fremme. Derfra skulle det være drøyt to kilometer på grusvei frem til Bygdin. En liten stund trodde vi faktisk at Magnus skulle klare hele turen for egen maskin.

Siste utfordring på veien er denne lille fjellveggen. Her er det krevende å passere, men Magnus ville prøve selv og klarte det. Andre valgte å bære ungene akkurat her, for det er fort 50 meter rett ned i vannet om det glipper. Vi klarte oss fint og var glade for det!

Siste utfordring på veien er denne lille fjellveggen. Her er det krevende å passere, men Magnus ville prøve selv og klarte det. Andre valgte å bære ungene akkurat her, for det er fort 50 meter rett ned i vannet om det glipper. Vi klarte oss fint og var glade for det!

Endelig fremme ved Bygdisheim (som er en privat eiendom) gikk lufta ut av Magnus-ballongen. Han trodde nemlig dette var hovedmålet og mistet motet da vi måtte fortelle at det fortsatt var et lite stykke igjen. Her burde vi helt klart hatt en krisecola i sekken, men i stedet hadde jeg krisemeisen på ryggen. Sliten gutt fikk hvile og mors bein fikk en ekstra utfordring.

To stykk Lingsom ved godt mot etter seks timer på tur. Alltid lurt å ha bærmeisen med, du vet aldri når du får bruk for den!

To stykk Lingsom ved godt mot etter seks timer på tur. Alltid lurt å ha bærmeisen med, du vet aldri når du får bruk for den!

Etter en kilometer var det jeg som var sliten, og Kristian fikk overta meisen den siste drøye kilometeren. Sultne og herlig trøtte så vi frem til rømmegrøt og saft på fjellhotellet (dyrt, men godt!).

Magnus fikk raskt energien tilbake når han fikk sitte i meisen.

Magnus fikk raskt energien tilbake da han fikk sitte i meisen.

Totalt var vi ute i syv timer (fra båten gikk). Effektiv gåtid med omvei til Torfinsbu var fem timer, og uten omveien var selve gåtiden rett over fire timer. Resten gikk med til matpauser og utforsking underveis. Vår tur ble på 15km, hvor Magnus (4,5 år) gikk nesten 13 av dem på egne bein. Slett ikke verst til hans første fjelltur å være. Vi har for øvrig ikke tjuvtrent på forhånd, Magnus sin lengste tur før dette har vært 3-4 km i marka hjemme.

Bru over foss

 

 

Aldersgrense i fjellet?

19 jul

Vi er på Beitostølen i helgen. Et flott sted å tilbringe viktig familietid, med kort vei til mange ulike aktiviteter. Her kan det klatres, ris på hest, kjøres i bobbane og svømmes. Blant annet.

Det kan også gås i fjellet. Her er vi midt i suverent turterreng, og en liten biltur unna ligger mer kjente topper som Bitihorn og Besseggen. Førstnevnte besteg vi i dag, og ja fireåringen klarte å ta seg helt opp ved egen hjelp.

20140719-200641.jpg
Det var en stolt gutt som glad konstaterte at jo, han hadde gått helt selv. Og det var mange som spurte der vi jobbet oss sakte, men sikkert nedover igjen. Noen så ut til å puste lettet ut der jeg kom med bæremeisen på ryggen. «Godt at han har fått litt hjelp på veien.»

Men Magnus fikk ingen hjelp av meisen idag. Den var bare med i tilfelle krise (les beinbrudd eller ekstrem tretthet). Det tok oss fire timer tur retur å bestige Bitihorn, inkludert pauser. Det var tungt til tider, men i riktig fart og med nok motivasjon underveis var det ikke noe problem for en allerede aktiv og fysisk sterk 4,5-åring. Magnus koste seg der han hoppet, småløp og spratt bortetter.

20140719-201448.jpg
En av damene vi møtte klarte faktisk å si:

Men er det ikke seksårsgrense på denne turen?

Jeg måtte bare le. Seksårsgrense? Jeg tror fjellet er åpent for alle, svarte jeg.
For ja, turen anbefales fra 6-7 år, men det må være opp til hver enkelt familie å vurdere hvilke turer som passer for nettopp dem. (Akkurat som vi gjør på kino, der Magnus har sett et par filmer med syvårsgrense, siden vi mente han var klar for det.)

For oss var Bitihorn midt i blinken. Akkurat passe utfordrende og spennende til å underholde vår aktive gutt i noen timer.

20140719-202049.jpg
Og da vi var vel tilbake på Beitostølen hadde han masse energi til overs. Vi rakk både bob-banen og klatreparken før middag!

Ta barna med ut! La dem oppleve naturen, la dem få utfordre seg selv og kjenne på hva det faktisk er å bli sliten i fjellet. Lær dem hvordan dere pakker sekken, hva som skal med og hvordan matpakkene smøres. Lær dem å ta pause hver time/halvannen og nyte utsikten med en bit sjokolade i munnen. Vis dem hvordan de kan hoppe fra stein til stein for å unngå gjørme, klatre i vegger og ta syvmilssteg over bekkene.

20140719-202655.jpg
Med god veiledning og opplæring kan alle bli trygge i fjellet, uansett alder! Så hjelper det såklart at mor og far er sterke og utholdne, med en klar overbevisning om at hvis det røyner på – ja da klarer vi å bære de 20kiloene hjem i bæremeisen! Det måtte vi nemlig i går, da Magnus gikk helt i kjelleren med 2km igjen til målet, uten at det satte noen stopper for stemningen altså!

20140719-202926.jpg

Herlig langtur i sola

16 jul

Etter noen tøffe dager med manglende motivasjon, var det godt å komme seg vekk fra Frognerbadet og ut på sykkelsetet. Med på turen hadde jeg til og med egen bodyguard, nærmere bestemt Robert Henriksen. Det skulle vise seg å bære et smart trekk. Ikke bare fordi det er mye hyggeligere å være to på tur, men også fordi jeg klarte å punktere tre ganger på en time! Da er det super ok å ha med seg kyndig følge :-)

20140716-211331.jpg
Vi la ut fra Frognerbadet rett før 10 med retning Sollihøgda. Stekende sol og jeg måtte raskt av med skjorta. Glemte solkremen, og er rimelig glad for en flaske aloe vera i skapet nå. Men der og da var det helt konge å sykle i varmen, med et stort smil om munnen og pukkel på ryggen.

20140716-211640.jpg
Vi svingte av mot Drammen på toppen og etter et langt punkteringsstopp ned bakkene bar det mot Tranby.

20140716-211759.jpg
Etter en smule lenger tid på tur enn planlagt (ikke lett å forutse tre punkteringer!) måtte faktisk Robert ringe jobben og si han ble forsinket. Jeg måtte også ringe en kunde og fikk heldigvis utsatt neste pt time med en halvtime. Sultne og tørste rullet vi inn på Liertoppen og tømte Kiwien for havregrøt, bringebær, banan og iskaffe. Fikk også med oss en ekstra slange for hjemturen…

Robert (som skal kjøre Kalmar om en måned!) var nok sliten på slutten, men klamret seg fast. Jeg hadde masse energi mot slutten og kunne glad konstatere at joda, formen har jeg nok klart å beholde rimelig bra! Tung som bly nå, men fy så digg det var å sykle :-)

20140716-212323.jpg
Vel tilbake på Frognerbadet var det ikke stort annet enn å hoppe i vannet. Sjelden dumt å svømme en rolig tur etter 3,5 time på hjul. Det ble 1500m rygg/cr for å løse opp stive skuldre og sliten rygg. Så gjelder det bare å huske solkrem neste gang :-) Takk for turen Robert!!

20140716-212604.jpg

Mental snuoperasjon

14 jul

Nå er jeg dritt lei. Det har straks gått seks uker siden jeg brakk beinet, og jeg er lei av å svømme langt og rolig alene på Frognerbadet. Lei av å ikke kunne løpe. Lei av å teste beinet og ikke få den responsen jeg ønsker.

Selv med sola som trofast følgesvenn er det tungt. Det er vanskelig å motivere seg for trening når målet er udefinert og omtrentlig – et sted langt der fremme – hvis jeg i det hele tatt kommer dit.

På dagens økt hadde jeg mest lyst til å gi meg etter innsvømmingen. Det gikk sakte, jeg kjedet meg og teknikken satt dårlig. «Ta deg sammen, Kari». «Slapp av, dette fikser du». Jeg prøvde å sende meg selv gode tanker og klapp på skuldra. Det funket ikke noe særlig.

I slike situasjoner kan jeg enten gi meg og si at det er ikke så farlig. Eller så kan jeg foreta en mental snuoperasjon og se annerledes på tingene. I dag valgte jeg det siste, og det føles så utrolig mye bedre. Stolt er jeg! Og det var en helt vanlig drikkeflaske som utgjorde forskjellen. For da jeg hadde tenkt å ta den enkle utveien, sto denne flasken i veien for meg.

20140714-125016.jpg
«Du er sterkere enn du tror!» Nettopp den beskjeden jeg trengte. Og med ett hadde jeg senket bryna og sparket i fra på vei mot nok en tung 200-meter i3.

Helst skulle den gått på 2.35, men i dag sleit jeg for å komme under 2.50. Just one of those days. Men – jeg fullførte. Og pulsen viste absolutt at jeg lå i riktig sone.

20140714-125459.jpg
Etter halvannen time og litt var det hele over. Jeg kunne valgt å fokusere på at tidene var rævva og vannfølelsen elendig etter nesten en uke utenfor bassenget. I stedet velger jeg å se økta som en seier. Jeg fullførte. Jeg jobbet mentalt hele veien. Hadde «Quitters never win» på repeat og svømte så godt jeg klarte.

Jammen ble ikke følelsen bedre utover også. Faktisk kunne jeg godt svømt noen tusen til da de 5500m var gjort. Men følelsen av å avslutte en «dårlig» økt på en god måte er verd å ta vare på. Og jeg kunne blid og fornøyd rusle til den varme dusjen med et stort smil. Klar for en ny økt om litt!

20140714-125952.jpg

20140714-130341.jpg

Alternativ morgentrening

10 jul

Når hele dagen skal tilbringes i Legoland er det godt å få mosjonere litt på morgenen. Ferietid er treningstid!
Men når et stykk brukket legg setter en stopper for den vanlige morgenløpeturen gjelder det å tenke alternativt. Å senke skuldrene hjelper også godt, og etter fem uker har jeg blitt ganske bekvem i min «treningsfrie» rolle.

I dag ble det en gåtur med Magnus mens Kristian var ute på løpetur. Fint å ha tid til en rolig start på dagen med familiens yngste!

20140710-091255.jpg
En stor fordel er jo at jeg slipper å ta på treningstøy for morgenturen. For når det går i 6km/t rekker jeg ikke bli svett. Jammen kjekt med nye shorts som matcher joggeskoene!

20140710-091327.jpg
Litt spenning måtte til for å friste Magnus med, og vi fikk vært på en super oppdagelsesferd mens vi gikk. Underveis fant vi stabler med tømmerstokker, triste grantrær, spennende ninjasverd og ikke minst – masse bringebær!

20140710-091607.jpg

20140710-091627.jpg
Og når liten kropp fikk hold etter all spisingen og småløpingen, ja da var jeg bare glad for å ta 20kg på ryggen for litt ekstra styrketrening på veien!


Nå er vi klare for en lang dag i familieparken, og sykkelen er såklart med i bilen så jeg kan ta en litt mer krevende treningsøkt senere :-)

20140710-092309.jpg

20140710-092340.jpg

Kan du svømme bedre med rette armer?

7 jul

Synes du det er tungt å svømme i open water? Da bør du lese videre. En enkel endring av teknikken kan gjøre det hele lettere. Høye albuer skal du helt klart ha under vann, men det er ikke nødvendigvis det beste over vann. Du kan faktisk svømme bedre og spare mye krefter på å rette ut armene!

Jeg har alltid svømt med rette armer og mye kraft. Det gir meg fordeler når vi svømmer open water!

Jeg har alltid svømt med rette armer og mye kraft. Det gir meg fordeler når vi svømmer open water!

Nå betyr ikke dette at du trenger å svømme med helt pinnerette armer (slik jeg gjør). Men en større vinkel i albuen kan absolutt være hensiktsmessig.

At det er tungt å bøye på neopren regner jeg med at du er enig i. Svømming med spiss albue over vann vil gjøre at skuldre og biceps må jobbe hardere. Med rettere armer unngår du dette. Såkalt «straight arm recovery» er også enklere å gjennomføre teknisk, spesielt hvis du har dårlig fleksibilitet i skuldrene.

«Ja, men Sun Yang svømmer med spisse albuer over vann, og han er jo verdens beste på langdistanse?» Den har jeg hørt ofte. Senest ved frokostbordet i Haugesund i helgen. Men svømmer Sun Yang open water, spør jeg alltid. Har han på seg våtdrakt?

Sånn ser det ut når jeg svømmer rolig i basseng: Mange ting å ta tak i for meg også, men rette armer har jeg i hvert fall!

Ok, så ser det kanskje ikke så pent ut med rette armer. Men sist jeg sjekket gis det ingen stilpoeng i triathlon. For øvrig må du gjerne lese Helle Frederiksens tanker rundt distanse per tak og svømming i open water. Masse bra input og en del a-ha opplevelser om du sverger til å gli på taket og har Sun Yang som ditt største svømmeforbilde.

Sånn ser det ut når jeg setter opp farten:

En rettere arm gjør ikke bare jobben enklere for skuldrene. Det er et par andre gode grunner til å rette ut armene. Svømming i open water innebærer nemlig også bølger. Dem har vi svært få av i bassenget.

  • Med spiss albue over vann er det mer sannsynlig at hånden din vil fanges av bølgene. En rett arm vil gå over bølgen! (Dette har også mine kunder hørt ofte).
  • Høy frekvens er hensiktsmessig i open water, og rette armer gjør dette enklere å få til.
  • En rettere arm vil også lettere svinge over andre utøvere, slik at du kan ligge tettere på. Drafting blir enklere!
  • En rettere arm gjør det også enklere å nå langt frem med hånden over vann. Da kan du starte taket med en gang etter isettet. En bøyd arm som settes i foran hodet (85 % av mine kunder gjør dette når de kommer til meg!) vil møte motstand i vannet mens den strekkes fremover under vann.
Fortsatt skeptisk? Jeg svømte løypa på Ironman 70.3 Haugesund på 24.41 og da var farten forholdsvis rolig. Prøv rette armer du også!

Fortsatt skeptisk? Jeg svømte løypa på Ironman 70.3 Haugesund på 24.41 og da var farten forholdsvis rolig. Prøv rette armer du også!

Men er det bare fordeler med rettere armer? Nei, ikke nødvendigvis. Rette armer over vann kan fort føre til rette armer under vann. Og det ønsker vi ikke. Det er høy albue og godt feste under vann som gir deg fremdrift og fart. Pass derfor på at du har ekstra fokus på å få til et bra feste (catch). Hold albuen oppe og press underarmen ned før du skyver bakover (dra deg selv over taket og frem).

Slik skal taket ditt se ut under vann. Foto: Stokereport.com

Slik skal taket ditt se ut under vann. Foto: Stokereport.com

Vil du bli enda bedre til å svømme ute? Send meg en epost på fullfartlingsom@outlook.com.

Lavterskel på Bogstad Tri

3 jul

Tror du at karbonsykkel og rask krålsvømming er minimumskrav for triathlon? Da tar du feil!

Bogstad Triathlon arrangeres av Oslofjord Triathlon annenhver torsdag hele våren, sommeren og høsten inntil kulda blir for ille. Et fantastisk flott gratis og lavterskel arrangement for absolutt alle.

Distansen er en modifisert sprint, med ca 750 m svøm, 16km sykkel og snaue 5km løp. Stadig flere får øynene opp for triathlon og det synes godt på stranden ved Bogstad. Under kveldens konkurranse var det godt over 70 til start på svømmingen!

20140703-220256.jpg
En av disse var min kunde Runa Braathen. Hun svømmer bryst, sykler på en helt vanlig sykkel med skjermer og bagasjebrett og stiller til start med skjelven mage og masse nerver. Hennes mål for sesongen er å komme under to timer på sprinten under Oslo Triathlon i august. Bogstad Tri skulle være en gjennomkjøring.

Med ny våtdrakt (2XU M:1) og noen siste tips fra meg var det bare å legge i vei for Runa og de andre.

20140703-221030.jpg

For første gang var jeg uinteressert i de som kom først opp av vannet. Jeg fulgte Runas gjenkjennelige bryststil langt der ute. M:1 er en våtdrakt det går an å svømme bryst i, og Runa kom til «mål» på 20 min. Langt bedre enn egen og min forventning. Så glad ble hun da!

20140703-221234.jpg
Ut på sykkel fulgte jeg henne på terrengsykkelen min. Herlig å være ute å sykle etter 30 dager på rulle!

Vi jobbet oss innover i Sørkedalen, men det gikk tregt i nedoverbakkene. Jeg prøvde med oppmuntrende tilrop og litt krassere formaninger. Det tok litt tid før jeg skjønte at Runa ikke kunne giringen på sykkelen. Etter vendingen tvang jeg henne til å gire. Det ga umiddelbare resultater. Plutselig syklet vi i nesten 40 km/t nedover!

Wiiiii!! Det går fort!! Jeg har aldri tråkket i nedoverbakke før!

Runa strålte som en liten skolejente :-) og vi brukte 5 min kortere tid tilbake til Bogstad enn ut! Superfornøyd med å klare 16 km på under 50 minutter, var det bare for Runa å legge ut på løpingen. Hun spurte pent om å få slippe, men var strålende fornøyd da hun 35 min senere kunne krysse målstreken i sitt første triathlon noensinne. For en seier!

20140703-221840.jpg
Målsettingen om å komme under to timer knuste hun med glans. Tiden 1.53 var langt bedre enn forventet og både coach og kunde kunne smile og si seg svært godt fornøyde med dagen!

20140703-221949.jpg
Takk til arrangørene som tradisjonen tro venter til alle er i mål før de går hjem. Så får tiden vise hvordan sikkerheten skal ivaretas fremover når stadig fler finner veien til start!

triathlonmorsan

Att vara mamma och triathlet är det bästa jag vet!

ettfemtisju.com

FRANK TINDVIK - EN BLOGG OM MIN JAKT PÅ RASKERE RUNDETIDER

LoneSwimmer

Who dares swims ...

RunIngvill

You can run but I'll run faster...

Adriel BACON Young

Bondi Beach Lifeguard and Aspiring Athlete

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 914 andre følgere

%d bloggers like this: