Flott dag på stranda (Ringshaugdysten 2013)

Ringshaugdysten er et sprint-triathlon på Ringshaugstranda i Tønsberg. Dette var tredje gangen jeg deltok – og tredje gangen jeg vant.

Som seg hør og bør er det mye vind på denne stranda. Det er en grunn til at kiterne elsker den! Jeg synes det var litt lite bølger ved ankomst, men heldigvis tok det seg opp før start. Mye bølger betyr gode forhold for meg.

Konkurransen er en super start på sesongen her hjemme. Hvert år har den gitt meg en god pekepinn om hvor landet ligger, om treninga er gjort som den bør og om kroppen er klar til de ti konkurransene som gjenstår før sesongpausen i november. Hvert år har jeg forbedret meg. Første gang jeg deltok viste resultatlista 1.11, andre gang 1.09 og jammen meg – i dag viste tiden 1.07.13!!!! Den gamle banerekorden fra 2010 på 1.08.00 ble knust. Dessuten ble jeg 3.000 kroner rikere, for herlige Bjørn Skollerud og St.Olavs Kiropraktorklinikk stilte opp med supre pengepremier til de tre beste på både dame- og herresiden. TUSEN TAKK 🙂

St. Olav Kiropraktorklinikk stilte med 3000, 2000 og 1000 kroner til de tre beste av hvert kjønn. Mange grunner til å smile i dag altså :-) — St. Olav Kiropraktorklinikk stilte med 3000, 2000 og 1000 kroner til de tre beste av hvert kjønn. Mange grunner til å smile i dag altså 🙂

Som «vanlig» var været skiftende denne St.Hans-søndagen. Regn, sol og mye vind har blitt standarden her ute, til glede for kiterne som digger denne stranda, men kanskje ikke til like stor glede for de fleste som hadde møtt opp. Mange beskrev svømmeturen som svært bølgete og slitsom. Jeg mener det var noe verre i fjor, men jo det var helt klart tøffe svømmeforhold. I tillegg var det mange brennmaneter, i hvert fall for meg som banet veien! Det svir ennå, både i ansiktet, på underarmene og på leggene. Men hvem bryr seg? Så fort startsignalet gikk var det kun en ting jeg tenkte på. Og det var å være førstemann til rundingsbøya 🙂

Som nevnt tidligere har jeg slitt med åpningen på svømmingen de to sesongene jeg har lagt bak meg. Jeg har ikke klart å holde følge med gutta i starten. I dag hadde jeg bestemt meg for å gunne på de første fire minuttene, roe tempoet noe for deretter å jobbe smart inn mot land igjen. Plan vel gjennomført!

Etter at alle var sluset ut i vannet var det vannstart på langgrunna. Jeg hadde Bjørn Skollerud og Kristofer Larsen ved siden av meg. Antatt sterke svømmere som jeg SKULLE holde følge med. Hornsignalet gikk og jeg visste akkurat hvor jeg skulle. Sikte på tårnet på andre siden, så ville jeg svømme rett på den gule vendingsbøya som ikke syntes noe særlig over bøyene. Tårnet derimot, det sto der det hadde gjort de to siste åra 😉

Etter et par hundre meter svømte jeg plutselig alene og så Bjørn 20 meter til venstre for meg. Jeg hadde kortere vei frem og var foran til bøya! Kjente han pirket meg på tærne der ute. Vi svømte sånn en stund, gjennom alle brennmanetene. Jeg ville ikke bruke de store kreftene, meningen var jo her å roe tempoet litt for å la kroppen jobbe med melkesyra fra starten. Bjørn kom dermed opp på siden og da våknet instinktet mitt igjen. Han skulle ikke få svømme fra meg. Vi svømte side om side en god stund, men med 150 meter igjen til land kom han foran meg samtidig som jeg svelget «halve fjorden» i hekkbølgen hans. Bølgene kom kraftig inn fra høyre (dit jeg liker å puste) og det ble noen slurker til med saltvann før jeg fant rytmen igjen. Bjørn kom opp 12 sekunder før meg til målingspunktet, jeg er virkelig TREIG fra vannet og opp mot den blå matta. Her må det øves, godt å ha noen arbeidsoppgaver å jobbe med til neste gang. Svømmetiden blir likevel målt til 10.32, altså 53 sekunder raskere enn de foregående årene. Kjempetid, om du spør meg!

God planlegging i skiftesonen er viktig. Her har jeg lagt frem sykkelsko, løpesko, solbriller, hjelm og drikkeflaske. God organisering sparer deg for mye tid her.

Skiftesonen går greit. Syklingen også, i kraftig medvind ti kilometer mot Åsgårdstrand. Nesten helt like forhold som i fjor, men jeg sykler 46 sekunder raskere. Gutta drar jo forbi meg, men jeg klarte å bite meg fast og ble ikke frakjørt like fort som tidligere. Bakken ved vending i Åsgårdstrand er knallhard, og jeg tar det pent oppover for å heller gi mer på flatene. Får i meg ca 600 ml med sportsdrikk fra Enervit underveis. Klarer faktisk å drikke mens jeg ligger i tempostilling, nytt for året på ny sykkel. Kryss i boka 🙂

Inn mot T2 har jeg Nils Juell og Kristofer Larsen rett foran meg. Jeg tar føttene ut av skoa på sykkelen og hopper «elegant» av mens jeg løper bortover. Øvde litt på dette hjemme før start, overrasket over at det satt så godt på årets første forsøk. Får en rask T2, hiver sykkelen sideveis i farta på stativet og løper av gårde rett bak Larsen. Han ser imidlertid ut til å slite litt, jeg tar stadig innpå.

De siste ukene har jeg sovet ekstremt lite. Og jeg var faktisk usikker på om jeg skulle stille til start i dag. Fire timer søvn var ikke så god opplading. Men so far so good ikkesant? Kjente at kroppen ikke var helt fornøyd ut på løpingen. Her var målet å starte kontrollert, normalt løper jeg veldig fort ut og stopper mot slutten. I dag startet jeg på 4.12-fart første km, 4.15 på andre og 4.18 på tredje km. Ganske jevnt med andre ord, og pulsen var rundt 170 (lavt til meg å være på løp). Ved vending så jeg at Kristian fulgte på bare 300 meter bak meg og farten måtte opp for å holde ham bak meg. Dette har du trent på, sa jeg til meg selv og tenkte på de progressive langturene jeg har kjørt hver helg de siste ukene. Jobbe, jobbe, jobbe. Korte steg, brystet frem og fokuser fremover. Den indre samtalen var i gang og pulsen steg til 176. Farten økte tilsvarende. Fjerde kilometer gikk unna på 4.08.

Jeg kunne se mål der fremme på andre siden av stranda. Du skal bare dit frem!! Kristian var fortsatt ikke kommet forbi, men for hver av de tre gutta som løp forbi meg bakfra var jeg helt sikker på at NÅ ble jeg slått av gubben. Litt skuffende å se Kristofer Larsen presse seg forbi meg med 400 meter til mål, men tøft at han avslutter sterkt etter et slitsomt løp for hans del. Jeg ville bare til mållinja nå. Forventet fortsatt at Kristian skulle sprinte forbi opp mot målseilet, men der tok jeg feil. Siste kilometer gikk på 4.06 og det var en mektig sliten Fullfart Lingsom som blid kunne konstatere at jeg hadde kommet før mannen i mål 🙂 Han fikk en god klem der han kom 27 sekunder etterpå. Løpingen min endte til slutt på 20.52 offisielt, 27 sekunder raskere enn i fjor.

Vi hadde stor heigagjeng i dag, som jeg ikke fikk tatt bilde av i farta. Men Magnus, mamma, to tanter, morfar og familien Kjelland-Olsen heiet så det varmet langt inne i sjela.

Det var først en stund etterpå at jeg fikk med meg at tiden min mest sannsynlig var ny banerekord. Den hadde jeg ikke tenkt var innen rekkevidde en gang. Med så lite søvn innabords ville jeg vært overrasket og fornøyd med en tid lik fjorårets. At jeg skulle knuse min pers herfra med 2,5 minutt var superoverraskende! Og at tiden ble 1.07.13 har jeg ikke helt skjønt ennå.

Seieren smaker ekstra godt med Magnus på armen.

Det er en veldig fornøyd, ganske sliten og veldig trøtt jente som nå går til sengs. Takk til alle sponsorer: 2XU, Unaas Cycling, Trimtex, Zoggs Norway, Ljosland Optikk, Garmin, Ving og Stabækklinikken! Alt jeg gjør blir så mye enklere med dere på laget.