Ny pers med høy puls

JAAA! Jeg har fått en ny pers på 10 km løp. 41.40 er tiden, og jeg er godt fornøyd med løpet jeg gjorde i går. I praten med Coach Hans dagen før løpet ble vi enige om en utgangsfart på 4.15 de første kilometerne. Erfaringen fra Holmestrand et par uker tilbake var nemlig at 4.0 fart er for rask åpning – ennå. Dessuten kom jeg hjem fra en tøff treningsleir på Kypros fredag kveld, så forventningene var ikke så store.

Vår Skoda Fabia har plass til det meste. Her med en temposykkel, og nok klær/treningstøy til å holde familien i gang i minst to uker (skulle tatt med halvparten!). Vi kjørte fra Gardermoen 1815 og håpet å rekke og hente startnummer før 19.

Jeg skulle ta det som en treningsøkt, senke skuldrene og forsøke å få en god løpsopplevelse. Holmestrand var nemlig vondt fra første kilometer, og det ville jeg helst unngå nå.

Jeg rakk startnummerutdelingen dagen før og sammen tok vi bussen til start. Vi fikk verdens tregeste bussjåfør og jeg endte opp med å løpe fra Oslo S til start. Rakk å levere fra meg tøy, ta en tur på do og komme meg til start med 2 min margin :-) — Jeg rakk startnummerutdelingen dagen før og sammen tok vi bussen til start. Vi fikk verdens tregeste bussjåfør og jeg endte opp med å løpe fra Oslo S til start. Rakk å levere fra meg tøy, ta en tur på do og komme meg til start med 2 min margin 🙂

Jeg startet i pulje 2, men det gjorde visst alle andre også. Det virket i hvert fall sånn, for her var det fullt hus overalt – i 10 km! Har aldri opplevd å løpe i kø et helt løp før, kanskje bortsett fra Nordmarkstraver’n. Der var det imidlertid sti og liten plass, her var det fullt av folk gjennom Oslos gater. Jeg tok speakerens råd om ta det rolig den første km. Det vil si jeg lot meg ikke stresse av at det var folk på alle kanter. Spisse albuer lot jeg vente, her gjaldt det å nyte sola, slottet og livet i byen. Men da første km gikk på 4.25 gjaldt det å sette opp farten! Dette var jo langt unna target.

Opp mot Frognerparken gikk det kjapt og fint. Beina var overraskende lette og fine. Jeg ventet stadig på følelsen fra Holmestrand hvor kroppen strittet i mot og ba meg slutte. Her var det bare å kjøre på. Rundetidene frem mot 5 km gikk på 4.08, 4.18, 4.01 og 4.14. Passering halvveis på 20.59. 40 sekunder saktere enn åpningen for et par uker siden. Og en mye bedre følelse i kroppen. Klar for å gyve løs på siste halvdel. Raskere enn den første!

Fikk i meg en slurk vann ved drikkestasjonen, men denne var særdeles dårlig løst med så mange mennesker. Klart forbedringspotensial til kommende år. Spre den ut over et større område, ha flere frivillige og lær dem til å holde en kopp i hver hånd. (Det var dagens syting).

Satte opp farten og fikk min raskeste kilometer opp mot 7 km med 3.50. Nedoverbakke mot rådhusplassen ja, men likevel. Bra løpt Kari! Kjente fartsøkningen på kroppen mot 8 km og etter 8,6 km skjedde det noe skummelt. Jeg ble skikkelig svimmel og uvel. Måtte roe ned veldig og konsentrere meg for ikke å besvime der og da. Kjentes ut som at pulsen var fryktelig høy, men jeg sjekket faktisk ikke pulsmåleren de siste km, mest fordi jeg ikke ville at den skulle holde meg tilbake.

Farten holdt seg utrolig nok på 4.19 og 4.11 de to siste km, men det var tøft å komme til mål. Først og fremst var jeg redd fordi formen var dårlig. Jeg tenkte vel egentlig at dette sikkert er vanlig, det er bare en reaksjon på et hardt løp. Personlige rekorder skal jo gjøre vondt? Klarte å motivere meg til å fullføre, så jo at jeg lå an til en ny pers med god margin. Tenkte ikke så mye over pulsen før jeg møtte Kristian etter målgang og vi ble enige om å sjekke pulsfilen.

Ellers var følelsen i beina veldig god gjennom løpet, steget sitter godt og løpeformen kommer sigende. Klarte målet om å løpe progressivt og hadde 20.42 på siste 5 km. Alt i alt var dette en veldig god løpsopplevelse (minus rytmeforstyrrelsene på slutten). Det gleder meg at persen nå er senket fra 43.22 til 41.40. Det lover godt foran en lang og tøff triathlonsesong, og jeg håper at 40 minutters-grensa ikke er så langt unna. Kristians familiepers på 38.57 (helt paddeflat løype) bør også være innen rekkevidde med friske, toppa bein.

Alle fikk jo medalje i mål, men jeg fikk verdens beste Magnus-kos på t-banen hjemover.

Da jeg kom hjem og fikk analysert pulsmålingen så jeg at pulsen faktisk sank kraftig og holdt seg nede i noen minutter etter passering 8,6 km, før den steg veldig raskt til 256 og holdt seg der til målgang. Ikke bra. Har allerede vært inne til to sjekker på hjertet de siste par årene (konstatert helt ufarlige arytmier med mange ekstraslag). Men dette er en ny utvikling, så da blir det nok en ny vurdering ganske snart. Krysser fingrene og satser på at det kun er ubehagelig, ikke farlig.