Pusher grenser

To uker på Mallorca har gått fort. Fryktelig fort. Tid og ork til blogging har det vært lite av. Jeg har knapt nok vært sosial, noe som er veldig ulikt meg. For første gang på leir har jeg virkelig kjent på mantraet «eat, sleep, train, repeat» og coachen har vært på meg for at jeg skal hvile nok.

Hans Christian har skrevet på masteren sin mens jeg har jobbet med å hvile nok mellom øktene. Og ja, slik fant Frank oss de gangene han kom uanmeldt og sjekket at disiplene gjorde som forventet. Hvile er uendelig viktig når treningsdosene er høye.

Mellom treningsøkter og måltider har jeg vært å finne i sengen, og ja – coachen gjorde uanmeldte besøk for å sjekke at jeg gjorde som vi hadde avtalt. Nemlig å hvile. Ikke bare kroppen, men også hodet. Derfor hadde jeg som regel ikke PC, mobil eller nettbrett i fanget. I stedet lå jeg under dyna med øynene lukket og gardinene for. Et par unntak for noen episoder Friends og Grey’s Anatomy – men det var kun for å bekrefte regelen. Det går ikke an å trene mer enn du kan restituere!

The blue carpet i Alcudia er knallhardt å løpe på. Men fantastisk lett tilgjengelig for daglige offbikeøkter etter lange sykkelturer.

Og mye trening har det blitt. 62 timer på 14 dager – og det nærmest helt uten svømming. Godt hjulpet av nye svømmeføtter har jeg fått til en halvtime i sjøen/bassenget annenhver dag. Men kun for vannfølelsen sin del. Trening ble det vel så som så med der jeg plasket i vei med en arm.

Belastningen på beina har vært stor. 25 timer sykling på en uke er definitivt ny rekord for min del, og legger du til seks timer løp og litt styrke kan jeg skrive under på at oppholdene i horisontalen har vært strengt nødvendige mellom slagene.

Vi har syklet rolig på flatene og hardt i bakkene. Dag ut og dag inn. Whats not to like?

Det tok ti dager før beina nærmest kapitulerte. De hang ikke med på rolig tur engang og ville absolutt ikke tråkke over 200 watt før syra sto ut av ørene. Jeg slapp pent «toget» og kjørte fire timer alene – men fullførte økta mi rent tidsmessig. Og hoppet rett til køys og forsynte meg grovt av buffeten til middagen (noe jeg gjorde hver dag, har vel aldri vært så sulten før!).

Noen ganger er det helt riktig å gi seg. Vi skulle pushe til grensen – men helst ikke over. Liten vits i å komme hjem med flere skader enn et ødelagt kragebein!

Senere samme dag kom Frank (Coach) innom rommet. Han bare konstaterte: «ok, so we found your limit» og smilte. Dagen etter høljet regnet ned og det ble dobbel løpedag med kort svømming i mellom. Og vips var jeg tilbake i slag og satte ny FTP rekord opp Puig Major. Tross blytunge lår og rekordmange kilometer i beina. 48 timer etter at det var fysisk umulig å tråkke over 200 watt. Jeg slutter aldri å bli imponert over hva kroppen (og hodet) får til.

Det har vært supert å være flere fra teamet på leir. Å vite at vi er like slitne alle sammen, men at vi likevel går ut og pusher, gjør jobben og drømmer stort. Det har vært et stort pluss. Ser allerede frem til flere leire med herlige folk i gulgrønt!

Nå ser jeg frem til et par rolige uker her hjemme, men smertefrie blir de ikke. Et par dager før avreise til Mallorca fikk jeg beskjed om at skulderen min må opereres. Kragebeinet har aldri blitt bra etter skaden i fjor vår, og vil heller ikke bli det uten et inngrep.

Min høyre skulder har plaget meg stort i over et år. I dag skal jeg bli en cm eller to mindre bred der oppe.

I dag skal en drøy cm kuttes av, enden meisles til og jeg krysser alt jeg har for at resultatet blir slik ortopeden har sagt. Altså vellykket. Noe annet alternativ tør jeg ikke tenke på.

Jeg reiser tilbake til de fine sykkelveiene på Mallorca om tre uker. Forhåpentlig med mulighet til å sykle på dem – men jeg tar med rulla for sikkerhets skyld.

Helt hvor lang tid dette tar vet jeg ikke. Sykle på rulle skal gå rimelig greit. Lange turer på beina er lagt inn i planen, om enn bare gående. Heldigvis er jeg glad i rulla og svømming er det ingen krise om jeg er åtte uker uten. Best case så er jeg tilbake i normalt gjenge om seks uker. Worst case vier vi ikke så mye energi per nå.

Sesongstarten må utsettes noe, men så lenge målet nås skal jeg være happy og ved godt mot. Det er fortsatt lenge igjen til 5. august.

Wish me luck!