Alt i alt er jeg nå nesten glad for at jeg brakk beinet før sommeren. Utrolig kjipt å miste sesongen så klart, men jeg har fått mye godt ut av denne perioden. Jeg er noen nyttige erfaringer rikere og står sterkere foran neste sesong, både som utøver, trener og ikke minst som mamma. Intet var forgjeves!
Da jeg brakk leggen siste helgen i mai trodde jeg nesten at verden skulle gå under. Jeg var i bedre løpeform enn noen gang (noe trening og Vo2-Max tester bekreftet). Topptrimmet og på vei mot det som skulle bli en super sesong. Da den realiteten gikk i tusen knas i en 360-graders vending under NM Duathlon, ja da var det tungt.
Heldigvis er jeg positiv og optimistisk anlagt. Da den verste trøkken var unnagjort, gjaldt det å senke bryna og sette nye mål. Uten gips (men med krykker) kunne jeg heldigvis være i aktivitet. Budet fra teamet rundt meg har hele tiden vært: Det som ikke gjør vondt er lov. Problemet er jo bare at det gjerne ikke gjør vondt før det er for seint, så har jeg fått erfare det også.
Valget falt på det våte element. Her er man nærmest vektløs og kan gjøre en hel del, selv med brudd (gjelder også armbrudd, albuebrudd, ankelbrudd osv). Jeg hadde så mye vondt at vannjogging var uaktuelt, men svømming med pullbuoy og strikk ble redningen. Vendinger ble gjort med ett bein. (Har du brukket noe i armen finnes det også mye du kan gjøre, for eksempel en-arms driller, beinspark og massevis av linjedriller).
Det ble mange meter og med PT-jobb som svømmetrener ble jeg om mulig litt lei av bassenget. Men – det var godt å kunne gjøre noe. Fortsatt gjør jeg 4-5 svømmeøkter i uka, det er perfekt trening og gir lav belastning på beinet.
Etter hvert ble leggen såpass bra at jeg kunne ta frem sykkel og innendørsrulle. Krykkene hadde jeg fortsatt, men så lenge jeg tråkket rolig rundt (mest med høyre bein) og hadde null motstand gikk det fint. Så ble det til at jeg svømte en time og syklet en time om dagen. Ikke alle dager, men 4-5 dager i uka. Nok til at jeg kom meg opp på 10 timer i uken. Faktisk har det blitt over 10 timer i snitt per uke i hele perioden. Et ganske akseptabelt treningsnivå for de aller fleste 🙂 Rullesykling kan være kjedelig, men jeg var sjeleglad for at det i det hele tatt lot seg gjøre. Igjen – bedre å rulle sakte enn å sitte i ro på sofaen!
Neste skritt var å legge på styrketrening. Det begynte jeg vel med etter seks uker. Jeg kunne jo startet med styrke på overkroppen med en gang, men for min del var det mer enn nok styrketrening å svømme med paddles. I starten brukte jeg kun egen kroppsvekt og følte meg ganske dum der jeg gjorde knebøy og utfall uten en eneste vekt.
To ganger i uken har jeg trent 30 min styrke, hovedsakelig på bein og core. Etter hvert la jeg på en medisinball (4-7 kg) og nå etter snart 14 uker er jeg oppe i vektstang pluss noen vektskiver. Jeg kjører mange repetisjoner og lite vekt, for å skåne beinet mest mulig. Knebøy, strake markløft, utfall, benpress og leg extension er øvelser jeg gjør hver uke. Pluss balansetrening og stabilitet for rumpe/hofte/mage/rygg. Jeg har også hatt med strikk og slynge på svømmetrening og brukt disse til oppvarming.
Så gikk turen til fjells. Vi fikk gått flere turer i fjellet. Blant annet var vi på Beitostølen, og så var jeg innom Gaustadtoppen en tur. Lav intensitet i ulendt terreng. Familiekos, mentalhygiene og mosjon i en smekk. Jeg liker sånne kinderegg! Fjelltur er for øvrig supert for balansen 🙂
Forsiktig og lett utesykling. Å sykle ute har jeg ikke gjort mye av, spesielt ikke de siste fire ukene, etter at jeg fant ut at bruddet ikke grodde så fort som jeg håpet (det var det med å ta det nok med ro da, vanskelig balansegang). Utesyklingen har i all hovedsak vært svært rolig og forsiktig. Jeg har holdt meg sittende så langt det går og lagt minst mulig press på venstre bein. Gleden over å sykle til barnehagen første gang (500m) for å hente Magnus var stor!
Jeg har også prøvd meg på ellipsemaskinen underveis. De fire siste ukene har jeg imidlertid droppet det helt for å la beinet få mer ro. Svømming og sykling har vært mer enn nok, spesielt etter at jeg har begynt å bruke vekter på styrketreningen. Forrige uke gjorde jeg 15 min med ellipsetrening på tre ulike dager, mer enn nok per nå.
Så hva er status etter tre måneder?
Jeg svømmer raskere. Det har vært noen gode konkurranser i open water, med personlige rekorder og løyperekorder. Jeg er sterkere i overkroppen etter mye svømming med paddles og har jobbet inn en bedre teknikk.
Jeg er nesten like sterk i beina som før. Muskelmassen er ikke vesentlig mindre og jeg er klar for å begynne løpeopptrening så fort det er forsvarlig. Ortopeden sier to uker til – fysioterapeut Tor Østhagen har på bremsen og ber meg vente minst tre. Best å være på den sikre siden.
Jeg er motivert! Det er ingenting som forer motivasjonen mer enn å ikke få trene som jeg vil.
Jeg liker å hvile. Litt knall og fall i starten, men nå er jeg veldig opptatt av å heller hvile enn å ta en økt ekstra. Beinet må få ro og jeg har lært at det ikke er farlig å være ute av gamet en stund. Se bare på Kristian Blummenfelt og hva han gjorde i VM i går!
Jeg er en bedre mamma. Tid med familien og ikke minst med Magnus har gitt meg større trygghet i mammarollen.
Jeg er en bedre trener. De timene som var satt av til trening gikk heller med til å trene andre. Jeg har fått masse nyttig erfaring av å gå skadet og står bedre rustet til å trene andre.
FULLFART LINGSOM 
Så herlig lesning Kari! 🙂 Ønsker deg god, og rask bedring! 🙂 Ble litt nysgjerrig på den rulla di også jeg, uten strøm altså? hmm… hva slags type er det, og hvordan får du justert motstand med den? 🙂
Hei! Rulla er en Kinetic Road Machine. Den finner du her: http://www.birksport.no/index.php?main_page=product_info&cPath=943&products_id=6538 (pris 2.999).
Jeg justerer motstand med girene. Rulla kan enkelt vendes sammen og tas med i bil. Den veier litt, men ikke mer enn hva en triatlet tåler 😉 Supert også å kunne ta den med for eksempel til en bane, så kan du kjøre effektive overgangsøkter.
Jøss! ikke verre pris? 🙂 Er dette noe som er lett og kjapt å sette opp dersom man har flere sykler? eksempelvis to stk som deler ei rulle? Har en Tacx-rulle fra før av, men det er jo litt pes med kalibrering og bruk av PC og programvare for å få seg ei sykkeløkt. Selv om det er veldig kjekt med alle dataene man får ut etter økta da… men likevel…. denne så snerten ut altså! 😀
Ja den er enkel å koble sykkel av/på. Det går også an å kjøpe programvare som du har på iPhone, men jeg har ikke kommet så langt. Bruker egentlig bare puls som mål og i sommer har ikke dette vært viktig overhodet. Jeg har jo bare sittet og tråkket uten motstand. Husker første økta over 100 i snittpuls, det var stas!
Her er link til programvare: http://www.birksport.no/index.php?main_page=product_info&cPath=943&products_id=6570
Du motiverer virkelig. Det er mange som legger seg ned om de har vondt ett sted.
I fjor jogget jeg kun og hadde alltid vondt i akilles og beinhinner, men i år havnet jeg innpå triathlon og det er jo helt genialt. Om jeg har vondt ett sted kan jeg som regel trene en av tingene.
Havnet inn på bloggen din for noen måneder siden når jeg googlet foam rulle og det hjelp meg virkelig i helgen. Etter et 10 km løp på asfalt fikk jeg skikkelig vondt på utsiden av kneet og fikk litt panikk siden det var under ett døgn til landevveissykkelritt på 8 mil. Men så kom jeg på at jeg hadde lest at torturøvelsen din hjalp mot runners knee. Etter 2 x 10 min med smertefull rulling var det en veldig stor forskjell og to dager og 8 mil på landeveissykkel senere er kneet helt fint igjen. Men jogging havner om mulig enda lengre ned på treningsplanen min nå, og iallefall ikke på asfalt..
Hei og takk for super tilbakemelding! Løping er hardt og mykt underlag er helt klart å foretrekke. Bruk høsten og vinteren til å løpe i skogen! Og la foamrolleren bli en kjær, om enn vond venn 🙂